Annonse
04:00 - 27. mars 2009

Hvis psykologer er viktig

Annonse

Psykisk helse

For de fleste nyutdannede psykologer står valget mellom å søke på en jobb en har lest eller hørt om, eller å starte for seg selv. Majoriteten gjør det første. Selv om andelen privatpraktiserende øker med erfaring, er likevel en stor del av de mer erfarne psykologene ansatte i offentlig psykisk helsevern. En kan derfor ta utgangspunkt i at viljen til å jobbe i det offentlige er til stede hos mange psykologer. Dersom en ønsker at psykologer skal jobbe andre steder enn det som er det vanligste i dag (spesialisthelsetjenesten), fordrer det tilgjengelige jobber disse andre stedene (kommunene). Dette er åpenbart.

Et annet forhold som antas å ha innvirkning på hvor en psykolog søker arbeid, er gode stillingsbeskrivelser, fordi det er mange mulige arbeidsmodeller og områder for en psykolog i kommunesystemet. Lønn i forhold til både utdannelse, ansvar og andre jobber er også en naturlig del. Mange vektlegger i tillegg mulighetene for videreutdanning og muligheten for samarbeid med egen og andre faggrupper. Dette er ingen uttømmende liste over momenter i en jobbvurdering, men tas med her for å vise eksempler på variabler en kan spille på for å rekruttere psykologer til kommunene. Vi mener derfor det er et blindspor å vektlegge profittjag som den viktigste styrende variabel for hvor psykologer vil arbeide. Vi har et helt moderat syn på den gulroten en stol i rød plysj eller velur sikkert er for noen, men støtter heller en god satsning på å øke antallet psykologer i kommunene.

Det er viktig at også psykologstanden bidrar til å få flere psykologer ut i kommunene. Dette synes det å være bred enighet om. Det blir likevel unyansert å forvente at en yrkesgruppe, herunder spesielt de nyutdannede, legger til side antatt vanlige vurderingsgrunnlag i en jobbsøkingsprosess.

Å fokusere på arbeidsvilkår også i kommunene synes å være en rimelig forutsetning for rekruttering, selvfølgelig sammen med faktiske stillinger en kan rekruttere til.

Vi etterlyser en mer spisset debatt, hvor en ser kommunenes og vanlige folks behov opp mot psykologenes kompetanse og de ulike mulige arbeidsmåtene: Hva har folk bruk for, hvem kan gi dem det, og på hvilken måte?

Avslutningsvis mener vi at innholdet i utdannelsen også bør være styrende for hvem som kan kalle seg hva, så lenge en velger å tro på sammenhengen mellom hva en studerer og hvilken kunnskap en har. Vi støtter derfor at en baserer seg på eksisterende utdanningsmodeller ved utdannelsen av kliniske psykologer, heller enn å døpe om eller bygge videre på andre studieforløp. Dette er dersom det faktisk er psykologer en ønsker seg.

Marit Coldevin

Næsje Kommunepsykolog

Espen Odden

Kommunepsykolog

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Debatt