Annonse
04:00 - 04. desember 2009

Hva fremmer fri forskning?

Annonse

Cannabis

Svanaug Fjær tar opp viktige spørsmål i sitt innlegg i Morgenbladet den 20. november i år. Ett sentralt tema i hennes innlegg er hvordan forskningen og de problemstillingene den belyser blir påvirket av hvordan forskningen er finansiert. Fjær ser ut til å mene at Sirus har en finansieringsform som fremmer lydighet fra forskernes side. Hennes konklusjon er at «skjermingen av denne forskningen i et statsautorisert elfenbenstårn forhindrer en nødvendig fornying og vitalisering av forskningen». Rent bortsett fra at denne konklusjonen inneholder sterke anklager om manglende forskningsmessig integritet hos Sirus-forskerne, reiser den også svært interessante spørsmål om hva slags finansieringsform som fører til henholdsvis lydighet eller kritisk forskning.

Fjær har rett i at Sirus etter hvert har kommet i en særstilling i den norske samfunnsvitenskapelige instituttsektoren. Sirus-modellen innebærer helt riktig en raus grunnbevilgning og liten avhengighet av betalte oppdrag. Med denne finansieringsformen har Sirus kommet godt ut i evalueringer, og Sirus-forskere publiserer mye i internasjonale referee-tidsskrifter (tidsskrift med eksterne redaksjonsråd, red.anm.). Men Fjær ser ut til å være lite opptatt av tellekanter. Hun er mer fokusert på forskningens frihet og handlingsrom.

Alternativet til Sirus-modellen, det som i økende grad preger andre deler av instituttsektoren, er prosjektfinansiert oppdragsforskning. Mine 30-35 års erfaring som oppdragsforsker får meg til å spørre om dette er en finansieringsform som vil gi større og bedre handlingsrom for å drive kritisk forskning og ta opp det Fjær mener er de store og brennende politiske spørsmålene.

Her er det grunn til å stille seg noe undrende til premissene for Fjærs konklusjoner. Det som til enhver tid legitimerer forskningsprosjektene ved de oppdragsfinansierte instituttene, er at noen er villig til å betale dyrt for dem. Store deler av forskernes arbeidstid går med til prosjektakkvisisjon, det vil si til å svare på utlysninger fra oppdragsgiverne. Fordi det er viktig å få inn penger, legges det mye arbeid i planlegging av prosjekter som i et flertall av tilfellene aldri blir noe av, fordi oppdraget går til et konkurrerende institutt. Kanskje har det konkurrerende instituttet truffet bedre når det gjelder hva oppdragsgiver var ute etter, eller kanskje har de bare lagt opp til et billigere prosjekt. Det betyr som oftest at de skal bruke mindre tid på datainnsamling eller på refleksjon og rapportering.

Tid brukt på å utarbeide prosjektplaner som de aktuelle forskerne aldri får realisert, er uproduktiv tid, og den lar seg ikke planlegge fordi forskerne ikke har styring på når oppdragsgiverne ønsker seg forskning. Uten å mistenke oppdragsforskerne for lydighet, er det grunn til å tro at den oppdragsforskeren som har fått flere «nei takk» til prosjektskisser med en kritisk innretning, blir svært lydhør overfor oppdragsgivers ønsker neste gang det kommer en ny utlysning fra samme kilde.

Det må også legges til at bestillerkompetansen har økt de årene jeg har vært i denne sektoren. Våre dagers oppdragsgivere kommer sjelden med et vagt formulert spørsmål som kan presiseres, og som blir til et interessant forskningsprosjekt gjennom konstruktiv dialog mellom forsker og oppdragsgiver. Vel så ofte kommer de med en utlysning som ikke bare gir presis problemstilling, men som også angir hvilke datainnsamlingsmetoder som skal brukes og kanskje også hvilke teoretiske tilnærminger studien skal bygge på. Forskeren og det forskningsmiljøet som vil ha prosjektet, gjør lurt i å legge seg så tett som mulig opp til det oppdragsgiver ber om.

Er det en slik situasjon Fjær ønsker seg for norsk rusmiddelforskning? Tror hun at dette er et godt virkemiddel for å få til det hun etterlyser, nemlig at rusmiddelforskningen skal spille «en mer konstruktiv rolle i den kritiske refleksjonen»?

Bergljot Baklien

Forsker ved Sirus

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Debatt