Debatt

Flytt dem! Vær så snill.

Vikingskipene har det slett ikke så bra i Arnstein Arnebergs gamle hus.

Det er ikke lett å stå frem og forsvare at man tar risikoen ved å flytte vikingskipene. Selv det å kunne fastslå at risikoen er liten, blir suspekt sammenlignet med dem som sier at enhver risiko er for stor.

Men en seriøs diskusjon om vikingskipenes fremtid må inkludere en vurdering av risikoen ved å la dem være der de er. Og de valgene som gjøres «nå» vil kunne låse situasjonen for de kommende hundre årene. For selv om Riksanti-kvaren ønsker å bevare skip og arkitekt Arnstein Arnebergs bygning som et Gesamtkunstwerk, kan det ikke være tvil om at vikingskipenes ve og vel er viktigere enn Arnebergs hus. Skipenes behov må settes i sentrum, og det må gjøres i et langtidsperspektiv.

Det eneste som er «bra» for vikingskipene i Arnebergs hus nå, er at de er der. En klimaregulering, som er helt avgjørende for bevaringen, mangler. Tranghet er bare én av faktorene som gjør sikkerheten for skipene så dårlig at en kvier seg for å nevne det. Ingen vollgrav holder folk med dumme hensikter unna skipene, som på Wasamuseet. Skipene har det faktisk ikke bra i Arnebergs gamle hus.

Det har heller ikke publikum. Bygget for 40 000 besøkende per år, tar museet nå imot 400 000. Nesten alle på sommeren. Da er det så trangt og støyende at formidling er nesten umulig. Fasiliteter er dels utilgjengelige for bevegelseshemmede. Trapper fører til små balkonger med plass til seks-syv mennesker, hvorfra en kan se oppi skipene. Vinterbesøkstallet er minimalt. Ingen av debattene om vikingskipene har ført til noen registrerbar økning av besøket. Folk i Oslo-regionen som bruker søndag etter søndag på museumsbesøk synes uinteresserte. Stadig nye turister hindrer ikke at besøkstallet synker, fra rundt 500 000 for et drøyt tiår siden til under 400 000 nå. Husets tungvinthet har ført til at en turoperatør i en periode valgte bort vikingskipene, og i år har gruppebesøk sunket med 25 prosent. Et typisk engangsbesøkssted.

Er Arnebergs vikingskipshus riktig å satse på for de neste hundre årene? Å gjøre Vikingskipshuset til en bygning som ivaretar skipenes bevaring og sikkerhet vil kreve veldig mye og sannsynligvis medføre tydelige visuelle endringer. Riksantikvaren har riktignok antydet sjenerøse unntak fra fredningsbestemmelsene, så sjenerøse at en lurer på hva det er de vil frede.

Men huset vil uansett fortsatt være bygget som hanske over hånd til skipene. Det er ingen fleksibel hanske, og der vil alltid hovedproblemet ligge: Etter hvert som antallet som ønsker å se skipene forhåpentligvis vil øke med årene, vil færre og færre kunne slippes inn til skrøpeligere skip som krever mer avstand, mer bevaringstiltak. Om hundre år vil skipene kanskje måtte nytes fra utsiden, gjennom vinduene.

For å kompensere for husets uforanderlige mangler, foreslår Riksantikvaren å bygge et servicebygg utenfor. Men hvorfor skal en satse på et utilfredsstillende utstillingsbygg for skipene for all fremtid, når en kan bygge helt nytt? Hvis vi helt ensidig prioriterte bevaring og sikkerhet for skipene, samtidig som vi sikret at flest mulig skulle kunne se dem, ville vi nennsomt ha revet Arnebergs hus med skipene inni, beskyttet av en midlertidig innerbygning, og så bygget et større og moderne museumsbygg som ivaretar skipenes og publikums behov.

Men så er det problemet med Bygdøy.

På Bygdøy er museers suksess et problem. Jo flere besøkende til Bygdøy, jo større problemer i forhold til vei, parkering og offentlig transport. For beboerne er allerede tilstrømningen en ulempe. En spin off-effekt i form av butikker og kafeer vil bli et problem. Et eventuelt nybygg utgjør ikke bare et plassproblem, men også et visuelt problem i et landskaps- og bygningsverneområde.

Alt som er negativt på Bygdøy vil være bra i et bysentrum. Offentlige kommunikasjoner sikrer lett adkomst for jo flere jo bedre, spin off-næringsvirksomhet vil gjøre nabolaget mer levende, og så videre.

Gir det da noen mening å satse store summer på at Norges viktigste attraksjon for fremtiden skal ligge i et område der suksess blir et problem? Er det ikke bedre å legge et nytt museumsbygg sentrumsnært, der suksess både vil være mer sannsynlig og en velsignelse?

Enda verre for Bygdøy vil det være om Folkemuseets direktørs visjon om et samlet norsk kulturhistorisk museum bestående av Folkemuseet og Kulturhistorisk museum (m/vikingskip) skulle realiseres. Kan man tenke seg et bygg ti ganger større enn Vikingskipshuset reist mellom Folkemuseet og Vikingskipshuset blant villaer og gamle tun? En serviceutbygging som skal ivareta behovene til den nye superinstitusjonen og dens publikum? En kombinasjon av to kulturhistoriske museer som allerede hver for seg er landets suverent største?

Hvor står vi når Arnebergs gamle hus har betydelige mangler og selv i ombygget form ikke vil være optimalt, og mange omstendigheter gjør Bygdøy til et dårlig valg for en fremtidsplassering av vår globalt mest kjente turistattraksjon?

Kan vikingskipene flyttes? Beregninger viser at risikoen er liten. Eventuelle skader kan repareres (skipene er allerede reparasjonsprodukter). Tatt i betraktning at skipene tåler å stå på egen kjøl, inntil nå bare oppstøttet av staver, er det ikke da sannsynlig at det ypperste vi kan frembringe av spesialtilpasset teknologi skal kunne bringe dem skadefritt fra én del av Oslo til en annen?

Sledene og vognen, som ble konservert med alun og nå er skjøre, må i de kommende årene uansett styrkes. Ellers vil de selvdestruere der de er. Kulturhistorisk museums kjemiker jobber med å finne løsninger.

Vi tar en risiko ved å la skipene stå der de står. De som – uten konkrete undersøkelser å støtte seg til – allerede for et par tiår siden erklærte at de ikke kunne flyttes, har økt antallet støttestaver etter hvert som det naturlige forfallet har gjort seg gjeldende, og ellers erklært Arnebergs bygg for perfekt, uten å problematisere de manglene huset beviselig har i forhold til å ta vare på skipene.

Under ledelse av personer som mente og mener skipene er for skrøpelige til å flyttes, ble støvsuging oppi Gokstadskipet foretatt av folk som vandret rundt i det til 1980-årene. Støvsuging av Osebergskipet ble gjort fra et stativ som med full tyngde hvilte på skipets indre. Under ledelse av fagfolk som mener at skipene kan flyttes, har man nå begynt å supplere støttestavene med langsgående oppstøttinger, noe som med selvfølge burde vært gjort for et par tiår siden. De som mener at skipene kan flyttes er ikke mindre opptatt av deres bevaring enn motstanderne.

Hadde skipene vært franske, ville landets presidenter slåss om å få æren av å være fadder for et nytt og verdensberømt museumsbygg. Når dette hittil ikke er skjedd i Norge, skyldes det kanskje at Vikingskipshuset er blitt tatt som så gitt at en har glemt å tenke over hvilke formidlingskvaliteter et nytt bygg kunne fått og hvor mye bedre det vil være for skipenes bevaring og sikkerhet.

Hva bør en bruke Arnebergs vikingskipshus til? Det ville vært strålende for Folkemuseets kirkesamling – hvis Folkemuseets konservatorer finner det egnet til å stille ut gamle tregjenstander i.

Mer fra Debatt