Debatt

Debatt 7. august 2009: John Berg

NS-forskning uten hold

Debatt: Krigshistorie

Hvis Baard H. Borge skal trekke slutninger av forskningen blant NS-barn, må han ha bedre historisk hold enn det som fremgår av hans kommentar i Morgenbladet 31. juli, til mitt innlegg «Ble NS-barna sveket?» uken før.

Da Quislings NS fikk litt armslag av okkupasjonsmakten, prøvde partiet å innføre et diktatur bygget på førerprinsipp, ensretting og tvang. Da nederlaget nærmet seg, ville mange NS-aktører gjerne forklare at de «egentlig» hadde stått mellom okkupant og befolkning, for å ivareta landets interesser. Realiteten er at hovedårsak til konflikten mellom NS og okkupasjonsmakt var at Reichskommissar Terboven, stort sett med Hitlers støtte, ikke ga NS den makt partiet ønsket seg.

I fangeleirene etter frigjøringen ble myten om NS som folkets forsvarer rendyrket på de rene seminarer, det NS-fangene selv ofte kalte «folkeakademiet», til bruk som forsvar under landssvikoppgjøret. Etter hvert som de slapp ut etter soning, samlet mange seg først i et forbund for sosial oppreisning og deretter i INO (Institutt for norsk okkupasjonshistorie) som også utga bladet Folk og Land. INOs arkiv og Folk og Land er tilgjengelig. Her kan man se hvordan myten vokste til en svær historie om blodig urett.

Borge kan ikke trekke konklusjoner på grunnlag av NS-barns utsagn om sin oppvekst uten å korrigere for foreldrenes eventuelle tilknytning, passiv eller aktiv, perifer eller tett, til INO. Uten holdbar dekning her, vet han jo ikke om NS-barna beskriver reell mobbing og utfrysing eller mer hvordan foreldrene lærte dem å forklare livets allmenne prøvelser. Viktig blir det også å analysere oppfatningene til NS-barn som har brutt med foreldrenes myte; og omvendt de som har søkt til myten til tross for at foreldrene la fortiden bak seg. Legg så til de store forskjellene innen NS, ikke minst mellom by og land.

At Borge mangler grep på dette, fremgår også av hvordan han trekker inn forskning som viser at barn av KZ-fanger og motstandsfolk har kommet godt ut. Han er på villspor når han ikke ser at de holdninger disse foreldrene gikk videre i livet med, er en hovedforklaring på hvordan barna klarte seg.

Borge bygger på terapi-Norges postulat om at hard påkjenning får negative følger. Dermed feiltolker han det jeg skrev om å erkjenne sin identitet i en krigsbakgrunn det store flertall nordmenn ikke har. Jeg skrev ikke om opplevelse av elendighet, men av historie. Ikke om «å rette opp» urett fra det norske samfunnets side, men om dette ikke var urett, men det store, blodige drama i vår nyere historie og dets ettervirkninger.

Av John Berg

Forsvarsanalytiker

Opprinnelig publisert 7. august 2009

Mer fra Debatt