Takk for at Morgenbladet tok opp «de siste utstøtte»: NS-barn, barn av medlemmer av Nasjonal Samling. Forutsetningen for at NS-barn skal godtas av det norske samfunnet, er at de bryter det fjerde bud, og aksepterer samfunnets svarte bilde av foreldrene. Det er nødvendig for at Hjemmefrontens hovedparole skal være berettiget: «Du skal ikke være venn med quislinger, du skal ikke omgås dem, du skal ikke engang hilse på dem. Dine barn skal ikke omgås deres barn.» I den offisielle sort/hvitt-historien om 2. verdenskrig, er man mest stolt av «Den sivile motstand». Det ser ut til at «sant» om krigen i Norge er alt som er positivt for «rett side», og alt som er negativt om «gal» side. Det kan virke som det norske samfunn forveksler fullkommen moral og amoral.
I boken «Fødd skuldig» spør forfatteren Asgeir Olden datter av Quislings næringsminister, Bente Blehr, om hun forsvarer sin far. Hun svarte: «Jeg beundrer ham». Det har hun all grunn til. Han forhandlet frem «Blehr-Backe-avtalen» som sikret korn og fett til Norge. Slik unngikk Norge hungersnød, slik det var i krigen 1807-14, og Hollands Hungerwinter 1944-45, da 10-20 000 døde av sult.
En offisiell unnskyldning eller en liten erstatning, slik krigsbarna fikk, er ikke viktig.En forutsetning for forsoning er dialog. Det bør være anledning til å vurdere de som handlet i perioden 1939-45 etter om det de gjorde var til nytte eller skade for medmennesker, uavhengig av hvilken side de ble tilordnet.
I.C. Stridsklev
NS-barn
Opprinnelig publisert 24. juli 2009