I Morgenbladets utmerkede lederartikkel om NS-barna i forrige uke blir det fremhevet at det finnes påfallende lite forskning på området. Noe er likevel gjort, som jeg for ordens skyld skal vise her. Selv om det gjenstår mange forskningsoppgaver på dette feltet, vil en offentlig kartlegging av NS-barnas oppvekstvilkår ikke starte på bar bakke.
Stein Ugelvik Larsen ved Universitetet i Bergen gjennomførte allerede i 1972-1973 en survey blant 483 forhenværende NS-medlemmer. I Larsens undersøkelse, som er unik i internasjonal forskning på fascisme, ble det stilt spørsmål om NS-medlemskapets konsekvenser for de spurte og deres familier.
I 2001-2002 foretok jeg selv en ny survey, der 376 NS-barn svarte på spørsmål, blant annet om sosiale konsekvenser av foreldres valg under krigen. Undersøkelsene inneholdt åpne spørsmål og genererte materiale. Noen funn fra kartleggingen av NS-barn er lagt frem i popularisert form i min bok De kalte oss naziyngel (Samlaget 2002). Jeg er for tiden i ferd med å sluttføre en phd-avhandling om NS-barna, der jeg i tillegg til mine egne surveydata også bruker Larsens. En av mine PhD-artikler, om stigmatiseringen mange NS-barn opplevde, kommer for øvrig i neste nummer av Sosiologisk Tidsskrift (3/09).
Baard H. Borge
Førsteamanuensis ved Høgskolen i Harstad og PhD-stipendidat ved Institutt for sammenlignende politikk, UiB
Opprinnelig publisert 24. juli 2009