Annonse
04:00 - 14. august 2009

Cortés var ikke gud for noen

Annonse

Multikulturalisme

I sin kronikk i Morgenbladet forrige uke, reproduserer Sigurd Skirbekk den gamle myten om at «mange aztekere kom til å se på Cortés og hans ryttere som sendebud fra guden Quetzalcoatl», og hevder at dette er en «viktig del av svaret» på hvorfor aztekerne ikke mobiliserte til mer motstand mot spanjolene.

Skirbekk knytter så denne fatale gudstroen til «multikulturalismen» når han spør om det er «trekk ved våre idealer som over tid kan virke ødeleggende for vår sivilisasjon». Slik jeg tolker ham: Vår tro på multikulturalismen kan vise seg like ødeleggende for oss som aztekernes tro på de falske guddommene.

Så var det likevel ikke slik. Historikere som Matthew Restall (2003), James Lockhart (1994), Susan D. Gillespie (1989), Camilla Townsend (2003) og Michael E. Smith (2001) har påvist at denne gudemyten stammer fra spanske historieskrivere. Femti år etter erobringen ble det satt sammen en florentinsk kodeks der aztekerkongen Moctezuma II (han het altså ikke Montezuma, som Skirbekk kaller ham) blir tillagt en tale der han hilser Cortés som en gud. Problemet er at det ikke finnes bevis for at denne talen ble holdt.

I sin bok Seven Myths of the Spanish Conquest (Oxford, 2003) skriver Restall at gudemyten «er en større del av måten vi forstår erobringen på i dag enn den var det i det sekstende århundret.» «Men det var ingen apoteose, ingen «tro på at spanjolene er guder», og ingen paralysering blant de innfødte som et resultat av dette», skriver han (side 108). Deretter påviser han hvordan Cortés aldri i noen av sine brev til det spanske hoffet skriver at han er blitt tatt for å være Quetzalcoatl eller noen annen gud.

Noe som ytterligere svekker myten, er at nøyaktig det samme blir sagt om inkaene: De skal ha trodd at spanjolene var deres gud Viracocha.

Det var ikke nødvendig å være godtroende for å bli erobret av spanjolene. Det holdt lenge at spanjolene hadde geværer med krutt, våpen av stål, hester å ri på og bedre rustninger. Slik var det Pizarro greide å fange inkakongen Atahuallpa i Cajamarca den 16. november 1532. Selv om de bare var 168 spanjoler, fanget de inkakongen som var omgitt av 80 000 soldater. Smellene fra geværene og trompetstøtene, kombinert med rask fremrykking til hest mens de meide og skjøt ned indianere for fote, satte skrekk i inkaene. De mistet raskt enhver militær orden og flyktet i panikk.

Skirbekk skriver at europeernes andel av verdens befolkning vil synke til rundt syv prosent i midten av dette århundret. Historien viser om ikke annet at et lite mindretall lett holder et stort flertall nede om de bare har de riktige midlene å gjøre det med.

Thomas Berg Frilansjournalist

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Debatt