Språknorm
En NRK-ansatt har fått tillatelse til å lese Dagsrevy-nyhetene på Målselv-dialekt. Grunnen er krystallklar, sier hun: «at jeg vil være en best mulig formidler», og da må hun bruke «et språk som jeg er trygg på».
Nå er «formidling» en prosess hvor det gjelder å bli forstått av mottagerne, i dette tilfelle et milliontall seere. Hvis mange av dem har vanskelig for å forstå det som «formidles», er prosessen mislykket. Da hjelper det lite at formidleren føler seg trygg.
Norge har i dag en mangfoldighet av innbyggere med fremmedspråklig bakgrunn. De har hatt nok besvær med å lære seg standardnorsk, om ikke de også skal måtte lære å forstå ulike norske dialekter. En stor gruppe seere har nedsatt hørsel, og følgelig ekstra problemer med visse fonetiske særtrekk i mange av våre dialekter. Men det gjelder nok de fleste nordmenn at de ofte har vanskelig for å forstå godt nok dialekter fra andre deler av landet.
Før var det uomstridt at iallfall nyheter og meldinger i NRK skulle leses opp på standardnorsk, bokmål eller nynorsk, så alle skulle kunne forstå. Hensynet til lyttere og seere veide mer enn hensynet til den enkelte opplesers subjektive markeringsbehov. Det burde være slik fortsatt: Dagsrevy-studio er ikke et showforum der oppleserne skal drive egenreklame om hvor de kommer fra. Hovedsaken er å gjøre seg forstått av seere over hele landet.
Men stemmer det virkelig at NRK-journalister føler seg utrygge når de ikke i alle sammenhenger får bruke dialekt? Allerede i grunnskolen skal jo alle elever lære å skrive bokmål/nynorsk og lese (opp) tekster på standardmål. De fleste NRK-ansatte har vel gjennomgått både dette og høyere skoletrinn?
Det hører med til bildet at norske dialekter lenge har vært i full oppløsning. De som insisterer på å «bruke dialekt», også når de opptrer på institusjonens vegne, stiller i praksis opp med sitt subjektive utplukk av dialektelementer, som roper «her kommer jeg!» når innholdet burde stå i fokus.
NRK har et stort ansvar for å holde i hevd standardspråkene, bokmål og nynorsk, i en tid da norsk språk står under press, og språklig slurv og slendrian brer seg. Den norske dialektromantikken, som ikke har sitt motstykke i noe annet europeisk land, er en veibryter for språklig anarki.
Lars Roar Langslet
Statsstipendiat og tidligere kulturminister (H)