Debatt

Er ikke grunnforskning nyttig?

Forskningspolitikk

I et halvt år har Forsknings-Norge forholdt seg til en resultatorientert forskningsmelding, der fokuset har skiftet fra innsats til utkomme. Det ligger, som mange var raske til å påpeke da forskningsmeldingen kom, i grunnforskningens natur at det ikke stilles krav om praktisk anvendelse, håndfaste resultater eller økonomisk avkastning. I dagens klima kommer vi likevel ikke bort fra å bruke nyttebegrepet når vi argumenterer for grunnforskningens sak.

Forskning gir samfunnet en målbar økonomisk gevinst. Noe på kort sikt, annen på lang sikt. Nær sagt enhver industrisuksess, teknologisk nyvinning eller moderne produkt er fundamentert på tidligere grunnforskning. Likevel er dette bare én av mange dimensjoner når begrepet nytte skal brukes om forskning. Forskning er nyttig fordi den har verdi for samfunnet langs langt flere akser.

I tillegg til at det å investere tid og ressurser i forskning er et kjennetegn ved vår vestlige kultur, er forskningen også kulturbyggende i seg selv. Forskning påvirker vår måte å tenke på, vår forståelse av historien og den tiden vi lever i, vår oppfatning av naturen og samfunnet rundt oss og vår oppfatning av oss selv.

Langs en annen akse kan vi peke på forskningens verdi i at den øker samfunnets samlede kunnskapsbase. Det er denne basen som gjør det mulig for oss å bringe nasjonale og internasjonale forskningsresultater over i anvendelse – å ta ny kunnskap raskt i bruk. Denne basen hjelper oss også videre i utviklingen av samfunnet. Med utgangspunkt i vår kollektive, kontinuerlig voksende kunnskapsbase er vi i stand til å stille de rette spørsmålene, identifisere fremtidige utfordringer og finne løsninger på problemstillinger vi i dag ikke har anelse om at finnes.

En verdifull kunnskapsbase er bred, så bred at den utgjør en beredskap i møtet med nye utfordringer. Derfor må Norge ha kompetanse innenfor en rekke sentrale – og mindre sentrale – fagområder og temaer.

Som et fundament i samfunnet, ikke minst for vår evne til å ta ny kunnskap i bruk, ligger verdien i å ha en godt utdannet befolkning. Forskningsmeldingen fastslår viktigheten av at høyere utdannelse er forskningsbasert. Forskningsaktiviteten ved våre universiteter og høyskoler er avgjørende for kvaliteten på den utdanningen vi tilbyr vår befolkning, samfunnets fremtidige arbeidskraft.

Skillet for hva samfunnet skal investere i går ikke mellom nyttig og unyttig forskning. Skillet går mellom god og dårlig forskning.

Konkurranse sikrer kvalitet, også i forskning. Konkurranse gjennomsyrer hele Forskningsrådets strategi for tildeling av forskningsmidler. Det å bygge forskningsaktivitet og utdanningsmiljøer rundt landets beste forskere gjennom konkurranse, er en av Forskningsrådets viktigste oppgaver. Den frie prosjektstøtten, de åpne, nasjonale konkurransearenaene løftes frem i den nye forskningsmeldingen, nettopp fordi den er nyttig. Å satse på de beste forskerne vil alltid være en god investering for samfunnet.

Anders Hanneborg

Divisjonsdirektør i Forskningsrådet

Mer fra Debatt