Debatt

Noen DLD-presiseringer

Datalagrings-direktivet

I kommentaren «Med Hitler i bakhodet» i Morgenbladet 13. november refererer Sten Inge Jørgensen til en sluttappell jeg holdt på Stopp Datalagringsdirektivets (heretter DLD) oppstartsmøte den 3. november. Han trekker frem tre poenger fra appellen: 1) At jeg «sammenligner det europeiske DLD med det amerikanske 'patriot act'», og således «ikke treffer spikeren på hodet». 2) At jeg oppfordrer til å ha «Hitler i bakhodet» når vi tilnærmer oss overvåkningstiltak som DLD. 3) At jeg «påsto at flere norske enn danske jøder ble tatt av nazistene under krigen fordi Statistisk sentralbyrå hadde ført dem opp i sine registre».

Sett på bakgrunn av Jørgensen kommentar, fremstår appellen jeg holdt som svært unyansert og tendensiøs. Jeg har derfor behov for å komme med noen presiseringer:

1) Jeg har aldri satt likhetstegn mellom DLD og Patriot Act. Det jeg sa var at DLD «har klare likhetstrekk med deler av Patriot Act», nærmere bestemt de delene som omhandler lagring av elektroniske kommunikasjonsdata, og da især seksjon 210 og 212.

Hensikten med å trekke inn Patriot Act var å poengtere et mønster: Etter 11. september har mange av antiterrortiltakene startet i USA, smittet over på EU, og senere funnet veien til Norge.

2) Det er i og for seg riktig at jeg kan sies å oppfordre til «å ha Hitler i bakhodet» når vi skal ta stilling til ulike overvåknings- og sikkerhetstiltak. I appellen sa jeg følgende: «Vi vet ikke hvilke regimer vi vil leve under i løpet av de nærmeste 10-50-100 årene, men historien har vist at demokratiet er en skjør samfunnstilstand. Tanken om at en Hitler skulle komme til makten og råde over slike virkemidler, bør være en varsellampe.»

Det er imidlertid viktig å understreke at grunnlaget for dette resonnementet ikke bare var DLD. Appellen jeg holdt skulle plassere DLD i et større bilde gjennom tre utviklingsspor: Økt kontroll, økt registrering og økt overvåkning. Alle utviklingssporene ble illustrert gjennom eksempler, og det er disse eksemplene betegnelsen «slike virkemidler» peker tilbake på. Årsaken til at vi «bør ha Hitler i bakhodet» når vi diskuterer overvåknings- og sikkerhetstiltak, er at de har en tendens til å komme for å bli. Det finnes svært få historiske eksempler på at de avvikles. Nettopp derfor er det viktig å ha et «10-50-100»-års perspektiv når vi diskuterer slike tiltak: Vi må ta høyde for at disse tiltakene kan misbrukes en gang i fremtiden.

3) Et historisk eksempel på et slikt misbruk er SSBs såkalte «jøderegister» fra 1930-tallet, som jeg påsto var «en vesentlig årsak» til å forklare det høye antallet deporterte jøder fra Norge.

Appellen kan leses i sin helhet på stoppdld.no.

Joakim Hammerlin

Forfatter av “Terrorindustrien” (2009)

Mer fra Debatt