Debatt

Homopolitikk på tynn is

Ekteskapsloven

Norgeshistoriens mest dramatiske familiereform ble i fjor vedtatt i ekspressfart, uten offentlig utredning, uten stortingsmelding og uten konsekvensanalyser. Ekteskapet ble kjønnsnøytralisert, og norske barn ble fratatt retten til å ha både mor og far. Mange har kritisert den overfladiske saksbehandlingen i denne dyptgripende samfunnsomveltningen.

Kritikerne får nå støtte fra uventet hold, fra en tidligere leder av LLH Trøndelag, Sigrun Saur Stiklestad. Hun skriver doktoravhandling om barn i likekjønnede familier og sa i forrige uke til Morgenbladet: «Jeg ble paff da jeg leste odelstingsproposisjonen, og lurte på hva i alle dager dette var.» Her er hun på linje med blant andre Inge Lønning, som sier at han aldri har vært med på en så «undermåls» lovprosess.

Stiklestad skal ha honnør for sitt ferske utspill. Men hvorfor kom hun ikke med sine betenkeligheter for to-tre år siden? Var det homoaktivisten i henne som brakte forskeren til taushet? Hun visste jo at hun ble brukt som alibi i lovprosessen. I barneombudets høringsuttalelse og i departementets forarbeid ble Stiklestad blant annet sitert på at barn i likekjønnede forhold er et «gjennomforsket tema». En slik påstand er direkte usann.

Hva vet vi om barn som vokser opp med to menn? Nesten ingenting, for omtrent alle studier handler om barn hos to kvinner. Hva vet vi om utenlandske barn som blir adoptert av to menn eller to kvinner? Ingenting, for det finnes ingen land som ønsker å sende sine barn til likekjønnede par. Hva vet vi om barn som vokser opp med mor og «medmor» fra fødselen, og med ukjent far? Svært lite, for de aller fleste studiene dreier seg om barn av kvinner som har brutt med mannen og flyttet sammen med en kvinne, barnet kjenner altså sin far og hans slekt. Hva vet vi om langtidsvirkningen av å bli fratatt far og hele hans slekt fra fødselen av? Ingenting.

Øivind Benestad

Prosjektleder for MorFarBarn.no

Mer fra Debatt