Alf Larsen
Dikteren Alf Larsen (1885-1967) var antroposof og i sin tid en markant og kontroversiell stemme i norsk offentlighet, særlig gjennom sin skribentvirksomhet i tidsskriftet Janus (1933-1941). I sine essays ytet han viktige bidrag til antroposofien i Norge. Hans tidlige advarsler mot nazismen er kjent, men også enkelte problematiske utsagn om nazisme eller jødedom under og etter krigen. På bakgrunn av de nye og svært graverende opplysningene om Alf Larsen i Jan-Erik Ebbestad Hansens artikkel «Der stunder grufulle tider» i Morgenbladet 9. oktober, vil vi derfor få presisere følgende:
Vi distanserer oss sterkt fra den antisemittisme som Alf Larsen har gitt uttrykk for i skrift og tale, og anser den som uforenlig med og kontrær til Rudolf Steiners antroposofi.
Vi avviser også at Alf Larsen kunne få disse oppfatningene fra antroposofien, slik Ebbestad Hansen gir inntrykk av ved å skrive om Larsen: «I 1925 hadde han lest Rudolf Steiners Geheimwissenschaft og blitt antroposof. Den kristologien som dermed ble sentral for ham, ble avgjørende for synet på jødene og er bærende i Jødeproblemet.»
Vi finner denne insinuasjonen svært beklagelig, og mener at den er grunnløs. Ebbestad Hansen anfører da heller ingen kildebelegg. Etter vårt skjønn gir verken boken Geheimwissenschaft, Steiners evangeliebetraktninger eller andre av hans bidrag i skrift og foredrag om kristologiske emner, noe som helst berettiget grunnlag for antisemittiske holdninger. Tvert imot, i boken som Ebbestad Hansen selv henviser til heter det for eksempel: «Menneskeheten utgikk fra en enhet; men jordutviklingen hittil har ført til spaltninger. I forestillingen om Kristus ligger det et ideal som motvirker all spaltning. For i det menneske som bærer Kristus-navnet, lever også kreftene til det høye solvesen som hvert menneske-jeg utspringer fra. Også det israelittiske folk følte seg som folk, og enkeltmennesket som ledd av folket. Gjennom den først rent tankemessige forståelsen av at det i Kristus Jesus lever et idealmenneske som er uberørt av all spaltning, ble kristendommen den omfattende broderlighetens ideal. Følelsen av at menneskets innerste jeg har samme utspring hos enhver, overskred alle særinteresser og spesielle slektskapsforhold.»
Oppfatninger hos Alf Larsen som stiller seg på tvers av den uttalte humanismen i Steiners kristologi, må utelukkende stå for hans egen regning.
Det er for øvrig en kjensgjerning at Alf Larsen ikke fant seg til rette i Antroposofisk Selskap, men også i dette henseende gikk sine egne veier: «Jeg var av en helt annen mennesketype enn dem jeg der mødte», er en av uttalelsene som hans biograf Henri Werring gjengir.
Frode Barkved, Sissel Jenseth, Ingrid Reistad, Harald Haakstad og Trond Skaftnesmo
Styret i Antroposofisk Selskap i Norge