Alf Larsen
Jan-Erik Ebbestad Hansen (EH) spør 23. oktober om antroposofene mener at jødene, romfolket og samene har en berettiget plass innenfor det moderne folkelivet. Dette er et oppsiktsvekkende spørsmål fra en så kyndig person. Svaret kan han lese i antroposofiens virkningshistorie.
I Romania har antroposofer i en årrekke drevet skole for fattige og kulturelt isolerte sigøynere. (I Romania skiller man mellom romfolk og sigøynere.) Etter avsløringen av «dødshjemmene» under Ceausescu, var det antroposofer som i samarbeid med myndighetene bygget opp en menneskeverdig tilværelse for de psykisk utviklingshemmede. Under apartheidregimet i Sør-Afrika var steinerskolene de eneste med svarte og hvite elever i samme klasse. Vi tilføyer at her i landet har antroposofen Geir Hågvar gjort en viktig innsats for samenes rettsvern. Og hovedtema på steinerskolenes felleskonferanse dette året er samisk kultur.
Flere har forsøkt å stemple Rudolf Steiner som antisemitt, fordi han i yngre år imøtegikk sionismen og sluttet seg til assimilasjonstanken i spørsmålet om jødefolkets fremtid til tross for at en slik oppfatning den gang ikke var kontroversiell, men utbredt også i jødiske kretser. Det er et faktum at Steiner skrev aktivt mot antisemittismen, og at en rekke av hans nære medarbeidere var jøder. Han var venn av sionisten Hugo Bergman, senere rektor ved det hebraiske universitetet i Jerusalem. Bergman gikk inn for å realisere Steiners samfunnsideer i Palestina, fordi han betraktet overvinnelsen av nasjonalstatsprinsippet som eneste mulige løsning på «det arabiske spørsmål».
Det er riktig at Steiner utviklet en kompleks «utviklingslære om raser og epoker», og at det i Steiners verk finnes enkeltutsagn som må møtes med et kritisk blikk. Men like riktig er det at han i sin antroposofi satte individet i forgrunnen. Under første verdenskrig fremholdt Steiner at et menneske som i dag taler om raser og nasjoner som et ideal, beskriver «impulser som fører menneskeheten inn i forfallet».
Steiner betraktet alle former for gruppetilhørighet som noe sekundært, som «klær» vi har på. Bæreren selv er det egentlige mennesket: individet i utvikling. Det er dette menneskesynet, etisk individualisme, som inspirerer så mange mennesker med vidt forskjellig etnisk bakgrunn.
En tysk undersøkelse fra 2007 viste at fremmedfiendtlighet og høyreekstreme holdninger hadde lavest utbredelse blant steinerskole-elever. Mens 24,7 prosent av elevene i vanlige tyske grunnskoler hadde fremmedfiendtlige og 9,5 prosent høyreekstreme holdninger, viste de tilsvarende tallene for elever i Waldorfskolen 2,8 og 1,2 prosent. En svensk undersøkelse har bekreftet disse tendensene.
Frode Barkved
Harald Haakstad Antroposofisk selskap
Med dette avrundes antroposofidebatten i Morgenbladet.