Debatt

Tore Rem og kritikken

Bjørneboe

Tore Rem mener 18. september at vi burde ha lest hele Bjørneboe-biografien hans før vi kom med våre «voldsomheter». Var det altså feil å formode at Rem stod inne for journalistens utvalg som representativt for hans syn og skjønn? Vi tror ikke det, for i mellomtiden har vi fastslått at Rems tendensiøse fremstilling ikke begrenser seg til utdragene i Morgenbladet.

Et russisk ordtak sier at man ikke bør skylde på speilet når trynet er skeivt. Det gjør Rem når han avviser berettiget korreksjon som antroposofisk ømskinnethet overfor «åpenhet og kritikk». At helt andre stemmer som Therese Bjørneboe (Aftenposten 17. september) og Olav Christensen (Dagbladet 16. september) har påpekt omtrent det samme som vi, viser det urimelige i Rems utflukt.

Er det ikke heller nærtagende av biografen Rem å snakke om «voldsomme utfall»? Vi minner om sakens alvor: at det skapes et inntrykk av det antroposofiske miljøet på Bjørneboes tid som brunspettet eller tendensiøst apolitisk. Og en leser spør seg kanskje: Hva så med i dag, hvis antroposofien har skylden? Vi tror ikke at noe slikt lå i Rems intensjon, men vil hevde at den slags spørsmål lett oppstår mellom linjene i hans fremstilling.

Årsaken til denne miseren ligger fremfor alt i Rems overfladiske og karikerende blikk på antroposofien, som lar Rudolf Steiner fremstå som «syntesemaker», fantast og et uansvarlig menneske. Men den ligger også i en distansert og udeltagende skrivestil, som gir et falskt skinn av objektivitet til Rems subjektive tolkning av kildematerialet.

Vi slutter oss til at Steiner skal prøves – «kritisk, nyansert». Men hvordan skal dette gå til uten en seriøs og objektivt tilnærming til fenomenet antroposofi?

Frode Barkved, steinerskolelærer

Harald Haakstad, steinerskolelærer

Mer fra Debatt