Kunstdebatt
Etter å ha lest Aeron Bergmans geografiske gjennomgang av verdens problemområder fra Tsjetsjenia til Stenersenmuseet, ble jeg for første gang på lang tid virkelig satt ut. Vinklet informasjon er én ting, men overlagte misforståelser, bevisst feilsitering og en fantasi som løper av gårde i feilslått indignasjon? Så jeg blir nødt å korrigere, siden det faktisk fortsatt finnes folk som tror på det de leser:
1) Jeg har aldri sagt at situasjonen på Stenersen var «under kontroll» – det jeg gjentatte ganger har sagt, er at jeg ikke var til stede og derfor ikke kan si noe om saken. Jeg har heller ikke brukt «ytringsfrihet» som et argument for noe som helst. Bergman gir ytringsfriheten et dårlig navn med slike påstander.
2) Jeg er ikke redd for «negativ kritikk» fra mine «likemenn» – hvem nå det er – eller fra noen annen. Dette har Bergman, eller den som hjalp ham med å skrive, bare funnet på.
3) Det er ikke min jobb å være babysitter. Hvis kunstneren serverer GHB, mener jeg dette er kunstnerens ansvar. Jeg kan godt diskutere ting som er relevante i forhold til mitt arbeid, som for eksempel at jeg ikke var forberedt på det, men det driter da alle fullstendig i.
4) Bergman mener jeg bare har vært interessert i å promovere min egen agenda, og at det har gått på bekostning av studentene og publikums helse. Min agenda har til opplysning faktisk ikke strukket seg lenger enn til å legge til rette for at samtlige studenter skal få presentert arbeidet sitt på best mulig måte.
5) Selve kunsten mener Bergman er en kjedelig og elementær diskusjon han ikke gidder å gå inn på. Nei, vi har alle våre interesser, men det er en pussig uttalelse fra en som sier seg å være professor på et kunstakademi, er det ikke?
6) «Forholdet mellom kurator og kunstner er basert på tillit og dialog med omsorg, men isteden laget Olsson The Olsson-show, og overlot de øvrige studentene til delvis å finne ut av resten av utstillingen selv.» Det er ikke sant. Jeg kan ikke se at det finnes det minste spor av min innflytelse utenfor hva som primært er kuratorens oppgave i denne sammenhengen.
7) «Olsson tok ikke hensyn til at mange av de andre arbeidene på utstillingen, som han avskrev i nyhetene som «uprovoserende», var sterke nok til å overstråle hans lille skandale.» Når ble dette min skandale? Jeg vil minne om at kunstneren heter Karl Edvin Endresen. Den virkelige skandalen her er at et hvilket som helst kneippbrød tydeligvis kvalifiserer som professor på kunstakademiet. Jeg har aldri «avskrevet» noen arbeider som «uprovoserende». Dette kommer fra en kreativ redigering av nettsidene til NRK.
8) For ordens skyld vil jeg gjøre det klart at jeg hele tiden har vært bekymret for at resten av utstillingen skal drukne i all mediestøyen i kjølvannet av Endresens stunt. Det knuser faen meg hjertet mitt å bli beskyldt for å drite fullstendig i de andre studentene og deres arbeid. Fordi det ikke er sant. Og fordi Bergman sannsynligvis er fullstendig klar over at det ikke er sant. Har jeg noen gang lest åpenbar forvirringstaktikk så er det i dette innlegget. Jeg mener; crack? Black Metal? Neohippies? Sudan? Hva har alt dette med saken å gjøre? Er jeg ansvarlig for disse tingene òg?
9) Dette handler jo ikke om meg, og det skjønner de fleste. Man bør derfor spørre seg hvorfor Bergman og Morgenstern ønsker å få fokus vekk fra de virkelige spørsmål situasjonen reiser.
10) Kunsthøgskolen i Oslo (KHIO) er en morsom arbeidsgiver. Bortsett fra at det alltid er like spennende å se om man får betalt i september eller april, eller i det hele tatt, har man denne muligheten til å på nært hold oppleve grunnene til at bare halvparten av BA-studentene gidder å søke videre til masterstudiet. Disse impotente forsøkene på å diskreditere meg har jo også en viss grim underholdningsverdi. Gakk-gakker.
Tommy Olsson
Kunstner og skribent