Kunstdebatt
Det er ikke akkurat noen høydiskurs som utmerker denne diskusjonen så langt. I tre innlegg fra Kunstakademiets tankesmie nevner man navnet mitt 23 ganger. Dette i en sak som handler om Karl Edvin Endresen – som ikke er nevnt i det hele tatt. Når jeg påpeker dette får jeg til svar at jeg er utrolig selvopptatt, at JEG prøver å vri det til å bare handle om meg, og at det er «pinlig inntil det uutholdelige». Slik får jeg jo bekreftet mine mistanker om at jeg har med nervøse borettslagsfascister å gjøre, med begrenset intellektuell kapasitet og synkende troverdighet.
Det er jo ikke egentlig jeg som sitter i en utsatt posisjon her, og det er begrenset hvor lenge det er interessant å forholde seg til en så massiv uvilje til dialog. Derfor lurer jeg på om det kanskje finnes en voksen på akademiet som Morgenstern og Bergman kan diskutere sakens innhold med, noe de konsekvent vil unngå – nå senest med å si at jeg er en dårlig kritiker (neste uke vil de si at mora mi er stygg, eller at jeg er svensk).
Dette er det ynkelige pipet fra kjelleren til et Kunstakademi med skrikende behov for nye ansettelsesrutiner, stemmen til bøller som tror stillingen deres fritar dem fra nødvendigheten av vanlig normal høflighet. Noen skulle hatt «pinlig» tatovert i pannen før de drar videre på sin privilegerte jorden rundt-misjon for å engasjere kunstnere til veldedighetsarbeid i katastrofeområder som Nord-Amerika og Vest-Europa. Hvis man har klart å provosere meg, slik noen er så bedårende fornøyd med, er det fordi nivået på disse innleggene er så usannsynlig lavt. Det gjør fysisk vondt å vite at dette utilstrekkelige forsøket på heksejakt kommer fra noen som er satt til å veilede fremtidige generasjoner av kunstnere. Holdbarheten til denne «provokasjonen» mot meg er ikke mye å skryte av, altså, og grunnen til den er like tvilsom som kilden den kommer fra. Hvem som helst kan bli litt irritert over å bli erklært antikrist i ukevis av flokkdyr av den samme typen som ventet på deg etter skolen når du var yngre. Fordi du var annerledes enn dem, og det likte de ikke. Feiginger, ganske enkelt. I dette tilfellet inkompetente feiginger som fortvilet prøver å ta noen som er bedre enn dem selv av grunner som forblir like uklare og grumsete som argumentasjonen deres.
For med denne kortsiktige strategien har Bergman og Morgenstern distansert seg fra å diskutere de virkelige spørsmålene her: Hvorfor ble arbeidet til Endresen fjernet? Hvorfor er det ingen fra Kunstakademiet som protesterer mot det? Skal kuratoren overvåke 20 studenter på 24-timersbasis? Gjentatte ganger er disse spørsmålene blitt stilt. Gjentatte ganger er de blitt besvart med injurierende nonsens.
Det er selvfølgelig en grunn til det: Karl Edvin Endresen er student på Kunstakademiet og hadde vært det i tre år da han som en av 20 skulle stille ut med meg som kurator. De som har vært hans veiledere under denne perioden er de samme som nå prøver å gi meg ansvaret – for at han velger å være den kunstner han vil være. Jeg vil tro deres mulighet for å påvirke hans kunstneriske utvikling har vært noe større enn min – men det ansvaret som følger med dette vil man ikke snakke noe særlig om.
Etter at han fikk arbeidet sitt fjernet fra Stenersenmuseet har Endresens prosjekt også blitt vurdert som tilstrekkelig interessant for Kunstakademiets masterstudium. Dette kan altså se ut som et Frankensteins monster man selv har skapt og fortsatt holder gående, og håndteringen av denne saken er like inkonsekvent som den er tåpelig. Hvem vil være kurator for neste avgangsutstilling under slike premisser?
Og det er dessverre tydelig at det er mer akutt å granske kunstakademiets ansvar i denne saken nærmere – hvordan kan et lærerkollegium i opposisjon mot sine studenter virke troverdig på noen? Jeg kan ikke se at noen er tjent med denne tåkeleggingen av de reelle spørsmål situasjonen reiser. Det blir mer åpenbart for hver uke at noe er veldig korrupt i denne plagede institusjonen der rundt halvparten av studentene åpent angir dekanen som grunn til å ikke søke videre til master. Hvem tar på seg ansvaret for det?
Tommy Olsson , kunstner og skribent