Debatt

Forenklet om psykologer og fastleger

Psykisk helse

I en ellers utmerket artikkel (Morgenbladet 13. mars) om mangelen på psykologer i kommunehelsetjenesten, kommer det en påstand om dagens status som ikke kan stå uimotsagt.

«Spesialisthelsetjenesten er et nivå over de kommunale tilbudene, og omfatter også psykologer i privat praksis. Selv for milde og moderate psykiske plager må man hit. Det er nemlig bare unntaksvis man kan få hjelp med slikt i kommunene. Piller hos fastlegen er det de fleste må ty til»

Jeg er usikker på om denne påstanden kommer fra Arne Holthe ved psykologisk institutt i Oslo, eller fra journalisten. Men det er en beskrivelse som ligger så langt unna virkeligheten at jeg måtte gni meg i øynene da jeg leste det.

Psykiske lidelser er en folkesykdom, man regner med at 50 prosent av oss en gang i livet får en depresjon eller annen psykisk lidelse. Ikke alle søker hjelp, men flere og flere gjør det.

Og her er fakta: 90 prosent av alle som oppsøker helsevesenet for psykiske lidelser får utredning, diagnostikk og behandling hos fastlegen. Og det betyr ikke at de bare får en resept i handa.

Fastlegene har mye kompetanse om psykiske sykdommer, inklusive ulike former for samtaleterapi. Mange har etterutdannet seg innen kognitiv terapi, som er vist å være den mest effektive metoden. Man bruker medisiner når det er nødvendig, men det er absolutt ikke det første man tyr til!

De fleste psykiske lidelser er heldigvis milde, og forholdsvis enkle å behandle hvis man søker hjelp i tide. Ofte kan det være utløst av livshendelser, det være seg samlivsproblemer, fysisk sykdom, problemer på jobben eller lignende. Fastlegen kjenner pasientene sine godt, og har dermed mulighet til å nærme seg psykiske problemer med en helhetsforståelse av pasientenes situasjon.

Burde alle disse blitt henvist til spesialist? Svaret er nei, og det er ikke bare fordi spesialisthelsetjenesten ikke på langt nær har kapasitet. De som kan behandles hos fastlegen bør behandles der, så kan spesialistene brukes av dem som trenger det. Det er, som det står i artikkelen, viktig med et lavterskeltilbud, og det eneste lavterskeltilbudet som er godt utbygd er primærhelsetjenesten. Men det er et stort problem at de som virkelig trenger psykolog eller psykiater ofte må vente i mange måneder, i verste fall år.

Det er altfor få kliniske psykologer i Norge, og de er mildt sagt ulikt fordelt utover landet. Hvis man skal tro Gule sider finnes det for eksempel 56 privatpraktiserende psykologer i Akershus, 89 i Hordaland, mens det i hele Nordland fylke finnes 5, i Nord-Trøndelag 3, og i Finnmark NULL. Man trenger ikke være veldig flink til å regne for å forstå at det vil ta lang tid å få mange nok til at befolkningen skal få reelle muligheter til å komme til psykolog når de trenger det.

Jeg skal ikke ta på meg å forklare hvorfor det er slik, eller hva som skal til for å få flere psykologer ut i distriktene, men de er hjertelig velkomne. Hvis de i tillegg samlokaliseres med fastleger, så vi kan spille på hverandres kompetanse, begynner det å svinge.

Pernille Nylehn Spesialist i allmennmedisin Klepp i Rogaland

Mer fra Debatt