Overtro
Olav Gunnar Ballo har gitt uttrykk for frustrasjon over en «arrogant vitenskap» som mangler et «åpent sinn» for det ukjente og uforklarlige. Det er mer mellom himmel og jord, mener Ballo, og viser til historier om mennesker som kan stanse blødninger med bønner og vers. På samme måte går Bjarne Håkon Hanssen ut og forteller om sønnen som ble helbredet av Snåsamannen. Vitenskapen kan tydeligvis ikke forklare alt.
Disse tillitspersonene tillegger vitenskapen en agenda, en vilje til å undertrykke alt som ikke passer inn i det vitenskapelige verdensbildet. Denne oppfatningen bygger på en misforståelse. Den vitenskapelige metoden er et redskap som er utviklet for å koble ut menneskers subjektive oppfatninger, og skape et objektivt rammeverk for å teste ut påstander. Med vitenskapelig metode vil det med andre ord være mulig å bevise eller falsifisere sannheten i Ballos og Hanssens påstander. Er det denne muligheten for falsifikasjon som er skremmende med vitenskapen? Det hadde jo vært leit om det viste seg at Snåsamannen ikke har de evnene han tillegges.
Det er et problem at autoritetspersoner går ut og gir sin støtte til Snåsamannen og andre personer med tilsynelatende magiske krefter. Det innebærer en enorm nedvurdering av arbeidet som er gjort for å finne medisin som faktisk fungerer. Hele det 20. århundrets medisinske fremskritt er bygget på at vi nettopp ikke tillegger anekdotiske bevis vekt. Påstander om hvilken behandling som virker, må testes objektivt.
Dette medfører ikke, slik Ballo hevder, at vitenskapen er arrogant. Dersom noen hadde bedt oss om å teste Snåsamannens evner, eller virkningen av Ballos bønnevers, hadde vi kastet oss over oppgaven med den største entusiasme. Det finnes mange måter å etterprøve slike påstander på, og det er blitt gjort tidligere: Den amerikanske hjertelegen Herbert Benson forsket på effekten av bønn ved bypass-kirurgi. Studien, et randomisert klinisk forsøk med om lag 1800 pasienter, viste at bønnene ikke hadde signifikant effekt på antallet komplikasjoner og alvorlige hendelser. En lignende studie ville vært uproblematisk å gjennomføre på Snåsamannen eller Ballos bønnevers.
Med tanke på den siste tidens ordskifte, er det kanskje betimelig å spørre om vi bør øke bevisstheten rundt vitenskapsteori. Vi foreslår å betone elementær vitenskapelig metode fra grunnskolen av. Man kan ha prosjektundervisning med diskusjoner om hva som er et bevis (ikke bare anekdoter), og hva som er årsakssammenheng (ikke bare korrelasjon). Dette burde passe godt inn i læreplanen i både RLE, naturfag og samfunnsfag.
Tore Salte
Medisinstudent ved UiB
David Magnus Myr
Jusstudent ved UiB