Debatt

Hallo igjen, Hans Skjervheim

Frihet

Frank Rossavik skriver godt. Men etter å ha lest artikkelen «Landet der friheten taper» er det grunn til å spørre hvordan det står til med tenkningen.

I artikkelen er det mye rart, men helt spesielt lurer jeg nå på hvilket begrep om liberalitet Rossavik tar med seg til virket som samfunnsredaktør i Morgenbladet. Grunnen til luringen, er særlig de to siste avsnittene i nevnte artikkel:

«Nå var vi i ferd med å få en ny, norsk lovparagraf som skulle straffe «kvalifiserte angrep på trossetninger og livssyn». Det ble aldri helt klart om forslaget kom av hensyn til de kristne, muslimene eller Senterpartiets ømme skinn. Som vanlig gjaldt det et mindretalls frihet satt opp mot hensyn majoriteten til daglig har større sympati for. Men for en gangs skyld oppsto en spontanaksjon for et liberalt hensyn, selv fra religiøse ledere. Etter først å ha feiret seieren, bøyde Senterpartiet av. Våkner vi, eller var dette bare et blaff av rasjonalitet? Kan friheten ha en sjanse likevel, i alle fall på noen områder?»

Jeg trodde ikke liberalitet dreide seg om flertallets rett (og plikt?) til å høvle over mindretallet etter forgodtbefinnende, men kanskje det er en form for ny liberalitet? Jeg synes det ligner mest på den form for gammelliberalitet som Hans Skjervheim tar for seg når han mot slutten av Det liberale dilemma skriver:

«Holdninga er velmeint, men naiv og ureflektert, og ho ser ikkje når ho vert autoritær og aggressiv, ho har ikkje kome til medvit om sitt eige ibuande dilemma. Nettopp difor vert det som skulle vera liberalitet til ei autoritær og aggressiv innstilling til andre.»

Steinar Thorsen

Vestre Sandøya

Mer fra Debatt