Frihet
Frank Rossavik bruker i Morgenbladet 6. februar sexkjøploven som et eksempel på at friheten taper i Norge. Jeg vil anbefale alle å ta en kikk på nettstedet portretter.no. Der har Rachel Paul og Unni Rustad intervjuet elleve utenlandske kvinner som sitter i krisesentre etter å ha vært solgt som prostituerte i Norge. Historiene viser at det samtlige av disse jentene har gjort, er å søke frihet, nettopp det, fra en utålelig livssituasjon. De har våget å ta skrittet i retning av å skape seg et bedre liv: reist fra et voldelig hjem, svart på en stillingsannonse, dratt til byen for å finne jobb og så videre. Frihetslengselen har kostet dem dyrt. Et betalingsvillig marked av sexkjøpere i rike land sender et varsku til fattige kvinner rundt i verden: ikke ta sjansen! Jobben kan være fake, mannen kan være en menneskehandler. Bli hvor du er og hold ut! Frihet er ikke for deg.
I artikkelen vil Rossavik skille mellom dem som er «voksne, myndige mennesker» og dem som er under tvang. Da vil jeg anbefale at han studerer en rapport fra det svenske «brottsförebyggande rådet» som kom i høst (www.bra.se). Den bygger blant annet på en undersøkelse av svenske sexkjøpere. Samtlige sier at de ikke vil kjøpe sex av kvinner under tvang. Men, sier rapporten: «Ett större antal sexköpare strax över 70 procent har med stor sannolikhet någon gång köpt sex av utländska traffickerade kvinnor.» For det er umulig for dem å skille. Bransjen tilpasser seg dette med at kundene vil at det skal se frivillig ut.
Rossavik hevder at sexkjøp-loven var unødvendig fordi vi allerede hadde lover mot halliker og trafficking. Ja, men da har han ikke fått det med seg: Det var ikke tilstrekkelig. Arbeidet mot trafficking trenger det ekstra skytset som sexkjøploven gir. Den svenske rapporten hevder at: «Sexköpslagen har i studien visat sig ha en viss hämmande effekt på svenska kunder. Den kan också ses som en viktig samhällsfunktion eftersom den gör det svårare för kriminella grupper att etablera sig i Sverige.»
At markedet i Sverige og Norge reduseres, har kanskje ikke så mye å si for det store antallet fattige kvinner i verden. Men hvis flere land kommer etter, vil det øke bevegelsesfriheten og handlefriheten for utallige kvinner.
Ellen Baalsrud
Journalist