Debatt

Frihet - et produkt av rettsstaten

Frihet

Det liberale prinsipp taper generelt i kampen mot moralismen i dagens Norge, skriver samfunnsredaktør Frank Rossavik i sin pikante og viktige kommentar 6. februar. En kritisk feil jeg imidlertid mener kommentatoren her begår, er å kontrastere liberalitet med «religionens krav om et overordnet skille mellom rett og galt, godt og ondt». Derigjennom underbygger han sitt argument om at det liberale grunnprinsippet lider fordi moralismen (både den religiøse og den venstreradikale) «herjer». Det er her det er grunn til å stusse. Skillet mellom rett og galt, godt og ondt, er jo på ingen måte forbeholdt religionens eller radikalismens «krav». Vel så mye er dette overordnede skillet grunnsteinen i vår moderne demokratiske rettsstat - en statskonstruksjon som bygger på det liberale grunnprinsippets betingelse.

Det liberale grunnprinsippet baseres på - ja - ideen om menneskets uinnskrenkede frihet til å kunne «få gjøre som [det] vil». Betingelsen er at dets handlinger heller ikke må innskrenke andres frihet til å gjøre som de vil. Videre: Fordi en gjennom å ha uinnskrenket frihet ville stå i fare for å handle nettopp til skade for andres frihet, er mennesker imidlertid avhengige av å delegere makt til en overliggende instans som kan regulere deres adferd, som delegeres rettslig makt til å kunne bedømme hva som er frihetsinnskrenkende adferd og ikke. Denne overliggende instansen er, og bør også være (sett fra et rettsligdemokratisk perspektiv), staten. Kun staten er, og bør være, tillagt monopol på legitim besittelse samt utøvelse av makt, og staten er berettiget til å dømme over hva som er rett og galt. Disse prinsippene er rettsstatens grunnpilarer. De utgjør vår stats liberale, ikke moralske, natur. Det er derfor statens liberale plikt, ikke bare moralske, også å definere hva som er rett og galt - og derigjennom tilrettelegge for borgernes frihet.

Der skal imidlertid også statens engasjement stoppe, ifølge det liberale grunnprinsippet. Når staten da overskrider sine liberalt definerte virkegrenser, er det derfor grunn til å erklære seg skeptisk, slik Rossavik gjør det (og nettopp derfor er kommentaren hans også så viktig). Man må imidlertid slutte å anse frihet som noe som bør unnlates rettsstatens, foruten religionens, bedømmelse av hva som er rett og galt, godt og ondt. Frihet er ikke denne rettsstatens ikke kompatible motstykke: Frihet er dens produkt.

Helle Wensberg Holte

Student

Mer fra Debatt