Debatt

Vilje til forskning

Forskningsmeldingen

Norsk forskning er sunn, og har opplevd betydelige framganger de siste årene, både i forhold til publisering og utdanning av forskere. Regjeringen har satset på forskning i denne stortingsperioden, og har bevilget nesten en milliard mer enn den forrige regjeringen gjorde.

Forskningsdekan og professor ved Det odontologiske fakultet Bjørn Øgaard skriver i Morgenbladet 16. januar at den varslede forskningsmeldingen er regjeringens siste mulighet til å vise vilje til forskning og at kutt i forskningsbudsjettene har «lammet norsk forskning».Regjeringen har vist vilje til økt forskningsinnsats på alle de områder Øgaard nevner og regjeringen har ikke gjennomført kutt i forskningsbudsjettene. Tvert imot har den totale bevilgningen til universiteter og høyskoler hatt en realvekst på seks prosent i perioden 2004 til 2008 og institusjonenes basisbevilgninger økte med 300 millioner i 2009.

I år har også Forskningsfondet blitt styrket med seks milliarder og det har blitt opprettet regionale forskningsfond med en fondskapital på ytterligere seks milliarder.

Øgaard ønsker en opptrappingsplan for tungt vitenskapelig utstyr gjennom en sterk økning til Forskningsfondet. Regjeringen har allerede øremerket avkastningen av fire milliarder av Forskningsfondets kapital til kjøp av forskningsutstyr, noe som vil gi i underkant av 150 millioner til slike kjøp i 2010. Det er også gitt 80 millioner i 2009-budsjettet til kjøp av slikt utstyr.

Øgaard påstår at innføringen av et delvis resultatbasert finansieringssystem for universitetene og høyskolene har fratatt institusjonene handlingsrom fordi basisbevilgningen er redusert. Ingen av universitetene eller høyskolene har fått mindre penger som følge av innføringen av finansieringssystemet. Tvert imot – de statlige overføringene til sektoren har økt betraktelig de siste årene.

I desember fikk vi hovedtallene i den offentlige FoU-statistikken for 2007. Statistikken viser at FoU-utgiftene ved universiteter og høyskoler økte fra 9,1 milliarder i 2005 til 11,7 milliarder i 2007 – en økning på 2,6 milliarder kroner på to år i faste priser. En evaluering av finansieringsordningen kommer som varslet og er ikke tilbakekalt, slik Øgaard hevder.

Det er institusjonenes ansvar å forvalte ressursene slik at de kan utføre sitt samfunnsoppdrag og oppnår målsettingene om høy kvalitet i utdanning og forskning. Forskningsrådet er en supplerende kanal for finansiering av forskning og har en annen rolle enn basisfinansieringen til universitetene. Institusjonene har også ansvaret for de menneskene de har ansatt. Myndighetene skal bidra med gode rammevilkår, men institusjonene må bruke sitt handlingsrom til å øke andelen fast ansatte.

Forskningsmeldingen vil legge rammene for forskningspolitikken framover og sette nye mål for hvordan disse skal følges opp, men tallenes tale er klar: Regjeringen har vist, og fortsetter å vise, vilje til forskning.

Tora Aasland

Statsråd for forskning og høyere utdanning

Mer fra Debatt