Debatt

Under demokratiets åk

Demokrati

Lederen i Morgenbladet 16. januar 2009 forklarer vold fra ungdom på følgende måte: «Disse ungdommene bærer på en eksistensiell smerte, ( … )de er vokst opp i samfunn som ikke ønsker dem der. De ( … ) ser mennesker rundt seg som ønsker dem vekk. Uansett hva de gjør med livene sine, vil jobbsjansene svekkes av fremmedheten i navnene.» De som tvilte, forstår nå at ungdomsvold er et produkt av Norges arroganse, uvennlighet og rasisme.

Det norske hykleriet må selv få konsekvenser. Morgenbladet spår følgende: «Før eller senere vil norsk innvandrerungdom måtte kreve sin rett, slik amerikanske svarte gjorde det i borgerrettsoppgjøret ( … ).» Etniske nordmenn vil bli stilt til ansvar: før eller senere skal de høste som de har sådd. Morgenbladet går god for at norsk innvandrerungdom har det minst like jævlig i dag som det svarte amerikanere hadde det på 1950- og 60-tallet. De norske voldsmennene har en moralsk plikt til å reagere.

Som i enhver annen undergangsprofeti finnes det håp, men trøsten som tilbys i Morgenbladet kan neppe kalles gratis. Før nordmenn kan begynne sin soning, må de opparbeide skyldfølelse over eget demokrati. Den moralske forbedring består deretter i oppslutning om en totalitær, multikulturell modell: «1) Sidestilling av religioner, 2) positiv diskriminering i høyere utdannelse, 3) en språkpolitikk for internasjonalisering, 4) et politisk system der innvandrerstemmer i Oslo øst teller like mye som stemmer i Finnmark, 5) et politi- og rettsvesen som avspeiler virkeligheten på gaten.»

Slik kan man forstå verden, men det finnes et alternativ:

Morgenbladets samfunnsredaktør, Simen Sætre, begynner i Ny Tid og relanserer siden Ungsosialisten. Skjer det, øker sjansene for at Morgenbladet ikke ender opp som propagandaorgan for politisk voldsromantikk.

Jonas Haugsvold

Jurist

Mer fra Debatt