Finansiering
I en artikkel i Morgenbladet 9. januar går Arnhild Skre til harde angrep på konklusjonene i en utredning om finansieringssystemet for universiteter og høyskoler som Econ Pöyry har gjort på oppdrag for Kunnskapsdepartementet. Slik vi leser artikkelen, er hovedkritikken at vi ikke behandler hovedmålet i Kvalitetsreformen – økt kvalitet i undervisning og forskning – på en tilfredsstillende måte.
Econ Pöyrys mandat og gjennomføring gikk ut på det følgende: Vårt oppdrag var todelt. For det første skulle vi kartlegge utviklingen i ulike indikatorer for undervisning, forskning og formidling ved universiteter og høyskoler. Vi ble dessuten bedt om å vurdere finansieringssystemet i sammenheng med andre styringsinstrumenter. Utredningen skal brukes av Kunnskapsdepartementet som ett av flere grunnlag i en større evaluering.
Utredningen ble, som påpekt i Morgenbladet, gjennomført i løpet av kort tid (vel tre måneder) og innenfor en begrenset ressursramme. Veldig ofte må slike utredninger gjennomføres innenfor stramme tidsrammer, siden oppdragsgiverne også har begrenset tid. Tids- og ressursrammen og også vårt mandat gjorde at vårt hovedfokus var innrettet mot dataene som ble innhentet, og dessuten på vurderinger av systemet som helhet. Innhenting av annen informasjon måtte dermed bli begrenset.
Finansieringssystemet har bidratt til bedret måloppnåelse. De sentrale indikatorene for utviklingen i undervisning, forskning og formidling viser et entydig bilde, nemlig at finansieringssystemet har bidratt til resultatforbedring. Vi underslår imidlertid ikke at utviklingen i noen av indikatorene kan skyldes at en del effekter var lett å ta ut på kort sikt; for eksempel å ekspedere og registrere vitenskapelige artikler som allerede var bearbeidet.
Hva med kvalitet? Det er riktig som Morgenbladet skriver at vi mener at kvalitetsmålene i første rekke må ivaretas av andre virkemidler enn finansieringssystemet. Det er nokså allment at denne type finansieringssystemer ikke kan fange opp kvalitet på en tilfredsstillende måte. Morgenbladet nevner dessverre ikke vår tydelige omtale av institusjonene og deres systemer som skal bidra til å ivareta kvaliteten: Norges forskningsråd og Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen.
Men Morgenbladet går videre med kritikken ved å antyde at vår anbefaling om at ledelsen ved institusjonene må ta et klart ansvar for kvalitetsarbeidet i sine egne institusjoner er ulogisk og/eller uempirisk, hvis vi forstår artikkelforfatteren rett. Anbefalingen bygger på og henger sammen med at ansvaret og myndigheten til ledelsen ved institusjonene ble klart styrket i Kvalitetsreformen. Samt at det er vanskelig å tenke seg hva som skulle erstatte ledelsens ansvar. I det daglige må institusjonenes ledelse ta sitt selvsagte ansvar for kvaliteten. Kunnskapsdepartementets naturlige rolle er å trekke opp overordnede kvalitetskrav og bidra til at det finnes institusjoner og systemer som følger dette opp.
Geir Lunde og Renate Enemark Bergersen
Econ Pöyry