Høyere utdannelse
Der de fleste andre ser en sterk ekspansjon i forskning og høyere utdannelse, ser Kristian Gundersen fra Universitetet i Oslo (UiO) i Morgenbladet 29. februar utviklingen som en vedvarende nivellering. Syndefallet var angivelig på 1980-tallet. Der Gundersen ser Universitetet i Stavanger som en tyv som stjeler ressurser fra forskningen ved UiO, ser de fleste andre en sterk mobilisering av regionale ressurser og institusjonell energi som har ført til et kompetanseløft til beste for regionen.
I motsetning til ham mener utvalget at spredningen av høyere utdannelse og forskning har økt tilgangen til utdannelse, gitt positive ringvirkninger lokalt, økt befolkningens kompetanse og demokratiske dannelse og styrket landets konkurranseevne. Siden det aldri er blitt brukt mer ressurser på forskning enn nå, også til de «gamle» universitetene, bør han dokumentere syndefallsmyten om nivellering.
Utvalget peker på at Norge beveger seg fra et binært system til et hierarkisk system i høyere utdannelse. I et binært system er det et klart skille mellom institusjoner som driver forskning (universitetene) og institusjoner som ikke gjør det (høyskolene). I et hierarkisk system er det ikke et slikt klart skille, men et hierarki mellom institusjonene når det gjelder volum og kvalitet på forskningen slik det i dag er mellom UiO, Universitetet i Bergen, det kommende fusjonerte Universitetet i Tromsø, Universitet i Agder og høyskolene.
Mens Gundersen i sitt forrige innlegg opererte med et skille mellom universiteter og «universiteter», vil han nå etablere en ny formell todeling mellom «forskningsuniversiteter» og «mindre forskningstunge institusjoner». I den siste gruppen vil han sannsynligvis plassere det kommende fusjonerte Universitetet i Tromsø og universitetene i Stavanger og Agder.
Utvalget sier for sin del at det ikke utelukker en formell differensiering mellom universitetene på lengre sikt, men peker på at Stortinget avviste dette for få år siden. Sjansen for at Stortinget skulle ombestemme seg i dag er minimal.
Men utvalget foreslår flere grep for å sikre toppmiljøene i tillegg til etablering av sentre for fremragende forskning: En finansieringsordning der departementet inngår langsiktige avtaler med universitetene for å styrke forskningsmiljøer på områder der Norge bør ligge langt fremme internasjonalt.
Vi ber videre om en vurdering av hvordan miljøer som er «nest best» kan støttes og foreslår et nasjonalt grep for etablering av forskerskoler. Videre skal det være en forutsetning for eventuelle fusjoner mellom universiteter og høyskoler (jf. fusjonen i Tromsø) at forskningstid ikke overføres fra forskningstunge til forskningssvake miljøer. Og selv om det ikke er utvalgets oppgave å drøfte forskningsbevilgningene, peker vi på at den økning av midlene til forskning som er regjeringens mål, bør brukes på områder som er nasjonalt prioriterte, men at det også bør bli større rom for fri prosjektstøtte for de beste søkerne.
«Utvalget regner med at dette vil styrke forskningen ved de mest konkurransedyktige universitetene» (NOU 2008:3). At dette er et nivelleringsprosjekt, er ikke så lett så skjønne.
Steinar Stjernø
Professor, leder av Stjernø-utvalget