Debatt

Ra­di­kalt stand­punkt

Israel

I Morgenbladet 11. april gjør Tine Ustad Figenschou et forsøk på å forklare oss hva som kreves for å bli en dyktig israelsk journalist. Siden Israel har overlevd 60 år med kritikk mot statens moderne gjenopprettelse, er det tvilsomt om det lenger kan kalles radikalt å presentere Israel som en aggressiv og lovløs statsmakt i Midtøsten. Tvert imot er denne kritikken et uttrykk for en konservativ holdning til staten Israel, et samfunnssyn som nå er helt på linje med det som i dag kalles god statsmannskunst fra imperialistiske stormakter som Storbritannia, USA og Russland.

Da Norge be opprettet som selvstendig stat i 1905, kunne det fra internasjonalt hold påpekes at nesten halvparten av menneskene som tilhører den norsktalende språkgruppe de siste 100 år hadde emigrert til USA og andre deler av verden. Det kunne derfor være like naturlig å opprette dette nye norske kongedømmet i den amerikanske Midtvesten.

Som selvstendig kongerike hadde Norge opphørt å eksistere på 1300-tallet. Norske utvandrere til Amerika utgjorde fire ganger folketallet i kongeriket som ble okkupert av Danmark i 1387. Før samlingen av dette midlertidige kongeriket Norge på 800-tallet, var dette geografiske landområdet oppsplittet i mange mindre og selvstyrte regioner. Riktig nok har det i det geografiske området som i dag heter Norge, levd et folk som i stor utstrekning har identifisert seg som norsktalende. Selv om denne nasjonen den dag i dag er splittet opp i tre ulike språkgrupper.

I motsetning til nordmenn, har jødene i Israel et sterkt historisk og juridisk legitimert krav på landområdet de i dag kontrollerer. Det første skjøtet ble faktisk skrevet ned og utgitt på papyrus for cirka 3000 år siden. Dette skjøtet ble på femtenhundretallet publisert i bokform, og er nå utgitt i mer enn 200 millioner eksemplarer. Nesten to milliarder mennesker tror at dette jødiske skjøtet fremdeles er gyldig.

I årene 1517 til 1917 var dette landområdet okkupert av Tyrkia. Fra 1917 til 1948 var Israel okkupert av den imperialistiske stormakten Storbritannia. I årene 1517 til 1948 var det alltid jøder bosatt på dette okkuperte landområdet, i all hovedsak befolket med nomader og beduiner uten permanent bosted. I det nittende og tyende århundre kjøpte jødene opp stadig større deler av dette landet, for det meste ørken som ble omgjort til frukthager og dyrkbar mark.

De Forente Nasjoner vedtok i 1948 å støtte dette 3000 år gamle kravet. Men da Israel erklærte seg som selvstendig stat, valgte alle nabostatene å gå til krig mot den jødiske staten. Landet har de siste 60 årene vært gjennom seks kriger. På lik linje med Norge har Israel en rett til selvforsvar, når landet blir angrepet. Både staten Norge og staten Israel har en rett til å arrestere borgere og gjester som bryter landets lover. Disse to nasjonene har også en rett til å forsvare landets grenser.

I motsetning til Norge, som ikke blir angrepet med raketter av sine tidligere koloniherrer Danmark og Sverige, har Israel siden 2005 blitt utsatt for angrep med 3500 raketter fra Gazastripen. Dette er en frukt av Oslo-avtalen, som krevde at Israel skulle oppgi Gazastripen mot et løfte om fred.

Krigen om ordene vil trolig aldri ta slutt. Men det er mulig å ta et radikalt standpunkt. Støtt Israels rett til å kalle dem som ønsker å utslette deres demokratiske velferdsstat for terrorister. Ikke minst norske kvinner som lever i den frie verden bør støtte opp om sine søstre i Israel. Det er ikke mulig å finne en stat med større respekt for kvinnenes rettigheter i denne delen av verden.

Glem heller ikke at det nå bor en million muslimske arabere i Israel. Deres organisasjoner og politikere er representert i folkevalgte organer, har full religionsfrihet, og nyter godt av det utrolige arbeidet som ligger bak syv millioner jøders hjemkomst til Israel i årene etter 1948.

Ivar Fjeld

Journalist i Stortingets presselosje

Mer fra Debatt