Forskningsetikk
Norske forskningsetiske komiteer skal omorganiseres og deres administrasjon forenkles. Kunnskapsdepartementet har planer om å innlemme komiteene i sin forvaltningsstruktur. Dette fremstilles som en enkel, rent administrativ omstilling, men vi frykter at uavhengighet og nærhet til forskningen blir skadelidende.
Forskningsetikken har fått økt betydning de siste årene. Siden 1990 har Norge hatt et system med tre nasjonale forskningsetiske komiteer, én komité for medisinsk forskning (NEM), én for samfunnsfaglig og humanistisk forskning (NESH) og én for naturvitenskapelig og teknologisk forskning (NENT). Disse komiteene har i utgangspunktet en rådgivende og debattskapende funksjon, med vekt på å være utkikkstårn for fremtidige forskningsetiske utfordringer. I tillegg har Norge et system med regionale forskningsetiske komiteer som uttaler seg om konkrete forskningsprosjekter i medisinsk og helsefaglig forskning.
I kjølvannet av Forskningsetikkloven og Helseforskningsloven har Kunnskapsdepartementet ønsket å få til en bedre og mer oversiktlig organisering av dette komitésystemet, og har nå utarbeidet et forslag til omlegging. Det som er bekymringsfullt, er at departementet anser det som en intern administrativ vurdering uten behov for offentlig høring. Når det gjelder omleggingen av komiteene tror vi at departementet undervurderer hvor drastisk de foreliggende planene griper inn i livsnerven til forskningsetisk debatt i Norge.
Ved opprettelsen av de nasjonale forskningsetiske komiteene var man meget bevisst på at slike komiteer utfordres av en vanskelig balansegang: På den ene siden er det viktig at forskningsetisk refleksjon skjer i dialog med forskningen. Forskningsetikken skal overbevise, ikke påtvinges. På den andre siden er det også viktig at politiske styringsorganer føler et visst eierskap overfor dette systemet, fordi det er her rammebetingelsene og relevante lovreguleringer avgjøres. Resultatet var at Forskningsrådet og Kunnskapsdepartementet sammen står for driften av komiteene. Sekretariatet er administrativt underlagt Forskningsrådet som en uavhengig satellitt, mens man rapporterer til departementet.
I de nye forslagene som departementet nå arbeider med, er tanken om en «armlengdes avstand» til det politiske systemet imidlertid fraværende. Sekretariatet skal bli en egen avdeling under departementet. Når det gjelder komiteenes uavhengighet, begrenser departementets forslag seg til at de regionale og de nasjonale komiteene skal organiseres i separate avdelinger, slik at de sistnevnte kan være ankeinstans for de første, noe som kun berører NEM. Man har tilsynelatende ingen reservasjoner i forhold til at begge avdelinger er planlagt som direkte underlagt samme departementsledelse. Vår bekymring er at forskningsetikkens politiske uavhengighet blir skadelidende og at troverdigheten utad blir tilsvarende svekket. Vi er forundret over at ikke andre, for eksempel Forskningsrådet, gir uttrykk for at forskningsetikken først og fremst trenger nærhet til forskning, ikke nærhet til forvaltning og politikk. Omorganiseringen som her foreslås, er på kollisjonskurs med det som skjer internasjonalt på feltet.
I tillegg ser Kunnskapsdepartementet for seg en forvaltningsstruktur der én direktør på toppen får vide fullmakter over virksomheten i sekretariatet. Dette inkluderer hvorvidt det er hensiktsmessig for ansatte å drive egen forskning og hvordan budsjettmidlene fordeles internt. Per i dag har sekretariatet en relativt flat struktur, med flere ansatte sekretariatsledere som driver forskningsetisk forskning. Det er denne forskningen som etter hvert har gjort komiteene og sekretariatet til et anerkjent kompetansesenter i forskningsetikk. Forskning betyr kvalitetssikring, og forskningsetikken trenger det likeså mye som annen forskning. Komiteene og deres forskning har i 2007 blitt positivt vurdert av en internasjonal evalueringsgruppe. Departementet anser dette likevel som et underordnet poeng i komiteenes virksomhet og fremhever den administrative forenklingen som linjerapportering ved en direktør medfører.
Forslaget til omstruktureringen av forskningsetikken vekker bekymringen for at noen egentlig ønsker seg et direktorat for forskningsetikk, fremfor en åpen og uavhengig instans som inviterer til debatt basert på forskning. Slike forandringer bør utsettes for en bred offentlig debatt og høring. I et moderne demokrati bør etikk ikke bli en intern forvaltningssak. Til nå har Norge vært sett på som et foregangsland når det gjelder nasjonale instanser for uavhengig forskningsetikk. Den administrative omorganisering som nå søkes trumfet igjennom, står i fare for å plassere Norge i rekken av land som forsøker å politisere forskningsetikken.
Matthias Kaiser Sekretariatsleder, Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT)
Jan Helge Solbakk
Tidligere sekretariatsleder for Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM)