Bjørvika
I Morgenbladet 4. januar har sivilarkitekt Erik Collett et innlegg som skremmer og provoserer. Han vurderer Bjørvika ut fra en rekke perspektiver og betraktninger. Men Østkanten glemmer han. Vet han ikke at også her lever og bor mennesker som har krav på å bli hørt og respektert?
Jeg har vært lokalpolitiker i Gamle Oslo bydelsutvalg i 16 år. Det var vi som foreslo at operaen skulle plasseres i Bjørvika, vi var initiativtagere til den utbygging vi nå er vitner til. Vi trodde at en byutvikling ville åpne vår bydel mot fjorden. Men resultatet blir det motsatte, vi blir stengt inne bak en mørk høyhusmur, vi mister fjordgløttene vi har. Den nåværende barrieren blir bare forsterket.
Bydelsutvalget kom under planprosessen med en lang rekke konstruktive forslag, som ville gjort Bjørvika til en naturlig forlengelse av bydelen vår. Men de sentrale myndigheter satte oss til side. Det mest ubegripelige er at i den vedtatte reguleringsplanen brytes gateløpene som går fra Grønland mot sør. Nylandsveien og Kong Håkon 5s gate har helt riktige retninger. Hadde gatene imellom fått samme retning, ville vi fra Grønland hatt trefire åpne siktlinjer mot sør, helt ned mot horisonten. Høyhusmuren ville da, fra gateplan, ikke ha betydd noe. Jeg har ikke klart å finne annen forklaring på dette elendige byplanhåndverket enn at Grønland og byen bak var helt ute av fokus.
Bydelsutvalget har ikke uttalt seg negativt om bygningsformene i Barcode. Det er barrierevirkningen og høydene vi protesterer på. Å bli plassert nord for en høyhusmur, er som å bli plassert nede i en dal der solen store deler av året aldri når ned. Selv glasshus stenger for solen. Sola skinner imellom blokkene bare når solen står riktig, og bare for dem som bor riktig i forhold til lamellenes retning.
Collett kan ha rett i at den i mediene synlige motstanden mot Barcode har kommet fra folk som ikke liker arkitekturen. Vi lokalpolitikere har knapt kommet til orde. Men vi har nå heldigvis fått et samarbeid med arkitekt Arne Sødal. Han var den første som laget en visualisering av Bjørvika, der både Grønland og Gamlebyen er med. En visualisering som bygger på bydelsutvalgets forslag og ønsker.
Og han har kommet i dialog med Jernbaneverket om det Collett tror er en umulighet: at jernbanesporene senkes. Samlet kan dette gi fantastiske løsninger til hele byens beste. Og sentrale utbyggingsvolumer mange ganger større enn det man taper ved å kutte Barcode til 10-12 etasjer.
Collett skriver: «Bjørvika er så heldigstilt [ ] topografiske forhold og himmelretninger er alle sammenfallende [ ] Kvadraturen i vest og Ekebergåsen i Øst [ ] Bjørvika blinker i sør [ ] det er naturlig å ha den høyeste bebyggelsen i nord, og trappe ned mot sør.» Utrolig lettvint omtaler han at sporområdet vil sikre 150 meter avstand til den tradisjonelle byen, og «Bjørvika er duket for å kunne bli en selvstendig bydel med sin egen karakter uten å forstyrre den omliggende byen».
Jeg må takke Collett for en ting: Han har i klartekst gitt uttrykk for noe jeg lenge har hatt mistanke om, nemlig at byplanmyndigheter og de meningsbærende arkitektskribenter har vært uvitende og ureflekterte i forhold til at det finnes store bydeler nord og øst for høyhusmuren.
Helge Winsvold
Nestleder i byutviklingskomiteen, Gamle Oslo