Arbeidstid
Enkelte mennesker har en evne til å formulere seg slik at vi stopper opp, skriver Gerd-Liv Valla i årets første utgave av Morgenbladet 4. januar. Hun hevder til og med å ha lest intervjuet med Øystein Dahle i PERSPEKTIV mer enn én gang. Likevel klarer hun å referere ham galt. Øystein Dahle mener ikke og sier ikke at vi skal ha to timers arbeidsdager, slik Valla skriver. Det han sier er to dagers arbeidsuke. Deretter påstår hun, på hans vegne, at dette fra hans side ikke kan være seriøst ment, og at slike utsagn er med på å latterliggjøre styrelederen i Worldwatch Institute Norden.
Les intervjuet en gang til, Valla. Dahle er høyst seriøs. Han mener ikke, som du sier, at vi i denne delen av verden trenger å få bedre kjøpekraft. Det han sier, klart og tydelig, er at vi alle må fokusere på mindre kjøpekraft over hele linja. Siden mennesket tydeligvis både er grådig og forbrukende av natur, mener Dahle at kloden bare kan reddes ved å snu fokuset vekk fra forbruk og over på mer fritid. Det vil skape grunnlag for en bedre og annerledes livskvalitet enn man oppnår gjennom økt konsum. Han mener eneste farbare vei består i at vi tjener mindre slik at vi får mindre penger å bruke. Dette gjelder de aller fleste mennesker i den rike delen av verden, og har lite med kvinnesak og sekstimersdag å gjøre, selv om det siste selvfølgelig er et skritt i riktig retning.
Jeg valgte Øystein Dahle i årets siste portrettintervju med vitende og vilje. Som redaktør kan jeg bidra til debatt. Det er riktig at Dahle snakker i store og skremmende bokstaver. Han pakker ikke budskapet inn i politisk svada, men går rett på sak. Fordi, slik jeg leser ham, det haster. Vi har ikke tid til å debattere sekstimersdag eller smålige reduksjoner av CO2-utslipp. Ifølge Dahle er vi på kanten av en eksistensiell katastrofe.
Jeg vet ikke om Dahle har rett. Men jeg lytter til det han sier. Å bruke baksiden av Morgenbladet slik Valla gjør, er for lettvint.
Wanda Widerøe
Redaktør PERSPEKTIV, Widerøes magasin