Annonse
04:00 - 23. mai 2008

Les en gang til, Fadnes

Annonse

Media

Redaktør Ole-Morten Fadnes i økonominettstedet dn.no har latt seg hisse opp over min mediekommentar «NRK på krykker» (Morgenbladet 9. mai). Det andre har lest som en kritikk av at NRKs nettsider velger å få hjelp av en ekstern stoffleverandør, leser Fadnes som en kritikk av dn.no.

Ved nøyere gjennomgang vil han forhåpentlig se det de fleste oppdaget ved første gjennomlesning; at jeg mener dn.no er vinneren i en slik avtale, som jeg også mener er fornuftig av dn.no å gå inn i. I tillegg er min analyse at avtalen vil være både nødvendig og innbringende for dn.no.

Dette har Fadnes behov for å dementere offentlig gjennom Morgenbladet. Ifølge ham er det feil både at avtalen er nødvendig og innbringende for selskapet der han er redaktør. Da bør kanskje både dn.nos eiere og vi andre kunne fundere rundt følgende: Hvor kloke beslutninger har Fadnes vært med på å fatte når han i ettertid har behov for å slå offentlig fast at de verken er nødvendige eller innbringende?

Hans-Christian Vadseth

Mediekommentator i Morgenbladet

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Toje leser De helliges leir mest som et oppgjør med selvforaktende idealister. Dette er ganske utrolig.
DAB er kringkasting akkurat som FM, og må ikke forveksles med internettradio.
At noen så kaller meg terrorist, kan jeg leve med, selv om det ikke er sant.
«Nasjonalmuseet avhender ikke kunst, som private samlere.Vårt forvaltningsoppdrag strekker seg langt inn i fremtiden.»
«Det å angripe sin egen befolkning med illegale våpen og beleire sivile områder, slik som i Madaya, er krigsforbrytelser.»
«Samfunnet frarøves en viktig kontrollmulighet for å avverge justismord.»
«Frykten for at Norge skal være utsatt for feilinformasjon og løgner i russiske medier er overdrevet.»
«For å utkonkurrere den tradisjonelle vevevirksomheten på 17–1800-tallet, så måtte det en mekanisk vevstol til.»
Hvor har vi støtt på en slik retorikk før? Om jeg ikke husker feil, var det i George Orwells roman 1984.
«LCP burde i prinsippet gjelde alle gamle skrøpelige i hjem eller sykehjem.»
Vi føyer oss lydig til de politiske og sosiale prosjektene lansert av de som kom før oss.