Annonse
04:00 - 12. desember 2008

Kjønnet verktøykasse

Annonse

Kjønnsteori

Frode Nyeng impliserer i sin anmeldelse av boken Kjønnsteori at de som leser slik teori kan komme til å overtolke omgivelsene sine i et kjønnet perspektiv, hvor den patriarkalske økonomiske, sosiale og politiske strukturen blir svaret på alle synlige og usynlige spørsmål om maktbalanse. Nyeng er ikke bare redd for at vi skal komme ut av det med en verktøykasse full av kjønnskategoriske begreper som vi skal hamre (indoktrinere?) inn i hodene på dem som måtte komme forbi. Han er også redd for at dette skal skape et vanskelig forhold til oss selv, altså at den som leser kjønnsteori blir stilt overfor de ubehageligheter det er å måtte undersøke hva kjønn er, og dermed implisitt seg selv, noe som kan gi uønskede resultater. For eksempel en idé om hvorfor Lene Alexandra er blitt kjendis i Norge.

Vi aner dermed konturene av den som måtte ønske å begi seg ut på en slik ferd: litt queer og anstrengt, kanskje ute av stand til å ta stilling til sitt sosialt konstruerte kjønn overhodet, og i hvert fall ikke i stand til å dra hodet sitt ut av den teoretiske skyen og leve et virkelig liv.

Hele anmeldelsen har en nedvurderende og trivialiserende tone – tross sine oppmuntrende, dog ambivalente, oppfordringer til å lese boken. Annet enn sin uinteressante frykt for ikke å kunne leke «ukjønnet» med sine barn og nedlatende blikk fra sine mannlige professorkollegaer (skal vi synes han er heroisk som tar til kjønnsteorien?), argumenterer han unnvikende for hvorfor det er ubehagelig å ta «den seige deigen» som «de kloke kvinner» har rørt sammen, i sin munn.

Hvis det skaper lite rom for å tolke verden uten et kjønnsperspektiv i bakhodet, hvorfor er det så forferdelig? Nyeng impliserer at kjønnsteori er nyttig, men ikke alltid. Derfra avskriver han likeså godt all kjønnsteori. For hvis den er bare nyttig noen ganger, kan den ikke være svært nyttig.

Nyeng nekter å se at ved å undersøke seg selv og de konstruerte sosiale strukturer som blir forfektet som «naturlige» egenskaper hos menn og kvinner, kan man frigjøre mennesket fra nettopp disse strukturene.

Selv med bevisstheten full av kjønnsteori og et perspektiv som både kan overtolke og fortolke (men det er det vi mennesker gjør) de prosessene man deltar i, har kjønnsteori et større frigjøringspotensial enn noe annen teori på pensum ved noe universitet i verden. Tenk å finne ut at man først og fremst er menneske, og at man ikke trenger å identifisere seg med kategorien kjønn!

Den norske skolens tilbakeholdenhet til å diskutere kjønn med barn og unge, er kanskje den mest hemmende stillheten for menneskets frihet. Frode Nyeng tilhører åpenbart dem som mener at en frigjøring ikke er nødvendig.

Silje Charlotte Solstad

Bachelorstudent i Sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen/McGill University

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Debatt