Debatt

Kjære professor Lundestad

UiO

Følgende fortjener du og mange av dine kollegaer ved humaniora og samfunnsfagene ved Universitetet i Oslo å høre: Jeg, som flere hundre medstudenter, har på historieforelesninger ved UiO vært utsatt for dine beske tirader mot den norske student. Professor Geir Lundestad begynner nærmest hver forelesning med å slå fast at norske studenter er lite arbeids- og lesevillig, lite oppvakte – rett og slett for sauer å regne. Da jeg tok historie for et år siden ble jeg opprørt over påstandene. Men tilbakevisningsbyrden lå på meg, fordi Lundestad hadde trumfkortet. Han viste til den amerikanske student. Andre professorer bruker den franske, den tyske eller den historiske student (gjerne fra 1960-70-tallet) som kontrast til norske studenters utilstrekkelighet.

Lundestad baserer lengselen etter den amerikanske student på sin USA-erfaring på Harvard University som gjesteforeleser. Dette universitet har 165 milliarder kroner på bok. Naturlig nok slipper disse studentene lite fokuserte masterstudenter som seminarledere, og har små nok klasser til at professoren lett kan lære navnet og tirre forskningsinteressen til sin student. Men det er langt fra bare et ressursspørsmål.

I år er jeg utvekslingsstudent ved det beste offentlige universitet i USA, UC Berkeley. For første gang blir jeg anerkjent som et faglig subjekt – det vil si: Jeg blir behandlet som en som har noe fornuftig faglig å komme med. Dette skjer enkelt nok gjennom professorkontakt og grundig vurdering. UC Berkeley er ikke et steinrikt universitet, de sliter hardt på de få midlene de får, men likevel får de til noe UiO ikke får til.

Det forstyrrer kanskje noens verdensoppfatning at norske studenter ikke er patologisk dummere, latere og mindre oppvakte enn amerikanske studenter – men studentene må tydeligvis selv spikre fast at det er UiOs undervisning som er problemet, ikke oss.

Men det er riktig at amerikanske studenter leser mer hver uke. Det skyldes selvsagt at det forventes av dem, og hvis de ikke gjør det hver uke vil det automatisk bety en C eller verre. Amerikanske studenter skriver mye mer, og blir vurdert oftere og mye grundigere enn norske studenter. Hvis vi tror på rasjonalitet er det ikke vanskelig å gjette seg til hva UiO produserer. Det er ingen incentiver for kontakt med professorene, det er ingen incentiver for å lese pensumet hver uke, det er ingen incentiver for å forbedre seg eller fordype seg utover i semesteret. Det er komplett rasjonelt å være lat og lite initiativrik. Professorene og byråkratene ved UiO får de studentene de fortjener. Det er de som definerer akademia, ikke studentene.

Som bodøværing uttrykker Lundestad bare klart og tydelig hva mange professorer ved UiO sier indirekte gjennom holdning og handling. Når professorene ikke viser den minste interesse i kontakt med studenter, når UiO legger opp eksamen som et upersonlig fabrikksystem og når Lundestad attpåtil skjeller oss ut og ser ned på oss fordi vi er late og dumme, tåler jeg bare ikke mer.

UiOs humaniora- og samfunnsfagprogrammer lider under både et byråkratisk (kvalitetsreformen) og et sosialt (den usynlige student) åk. Start med å snakke med studentene deres. Prøv deretter å se dem som individer. Kanskje vil dere til og med invitere dem med i kantinen hvis de har spørsmål eller innspill, og deretter bør dere forvente mye av den unge vordende akademiker. En slik endring fra deres side vil bety at vi sammen kan begynne å kjempe for at dere kan forske og undervise mer, og at vi sammen kan angripe sentralstyring og kontraproduktiv overevaluering. Vær så snill?

Magnus Nystrand

Student ved UC Berkeley på utveksling fra UiO

Mer fra Debatt