Ekteskapsloven
Biskop Olav Skjevesland intervjues i Morgenbladet 13. juni om ekteskapet i lys av Odelstingets vedtak om å innføre en ny ekteskapslov. Biskopen gir klare og tydelige svar. Det er viktig. Meningsdannelse i både kirke og samfunn er avhengig av slik direkte og åpen tale, og vilje til kommunikasjon fra lederhold. Men det betyr også at bredden i de syn som finnes må artikuleres, og derfor ønsker jeg som en av Skjeveslands kollegaer å peke på at det også innenfor kirken finnes to syn på den nye ekteskapsloven. Den argumentasjonsrekken som Skjevesland bruker kaller på noen refleksjoner.
1. Utvidelsen av ekteskapsinstituttet til også å omfatte samkjønnede parforhold, opphever ikke det grunnleggende forhold at de fleste ekteskap vil fortsette å være heterofile, og at de fleste barn vil vokse opp i heterofile parforhold. En får ofte et inntrykk av at det tradisjonelle ekteskapet vil opphøre når også homofile får bruke samme betegnelse på sitt parforhold. Det er ikke tilfellet. Jussen og begrepsbruken utvides, men utelukker ikke og opphever ikke de heterofile pars status og rett. Den nye utvidelsen betyr etter min vurdering ikke ekteskapets undergang, men dets videreutvikling.
2. Presset mot ekteskapet, forstått som forpliktende og ansvarlig samliv mellom to, kommer ikke fra samkjønnede par som ønsker å omtale hverandre som ektefeller og få de samme juridiske rammene rundt samlivet sitt, inklusive de barn som måtte høre til i deres fellesskap, men fra heterofile selv. I den grad det måtte være en ekteskapskrise i samfunnet vårt, er det en krise som i hovedsak dreier seg om heterofile samlivsformer hvor en ikke er villig til å tre inn i ekteskapets forpliktende ramme.
3. Skaperverkets mangfold og kompleksitet slutter ikke å forundre oss. Kirken og teologien har måttet gjøre mange «tilpasninger» til sine teologisk begrunnete oppfatninger av virkeligheten. Det har tidvis vært vanskelig og konfliktfylt, men det har ofte vist seg å fordype og utvide vår respekt for skaperverket og Skaperen. Tidvis har vi måttet erkjenne at teologien og kirken har bundet mennesker og hindret likeverd. For eksempel har kirkens og teologiens måte å forstå ekteskapet på helt frem til nyere tid, vært klart kvinnenedvurderende og kvinneundertrykkende. I dag er kvinner fullt anerkjente som likeverdige deltagere i samfunnsliv og gjennomgående i Den norske kirkes liv.
4. Homofilt samliv har vært fordømt og motarbeidet i kirke og samfunn. I dagens norske kirke er det delte meninger om homofilt samliv er rett eller galt. Også blant biskopene. Her står Skjevesland og jeg på hver vår side. Med dette som utgangspunkt er det både godt og viktig å registrere at en i Den norske kirke nå gjennomgående taler anerkjennende om partnerskapsloven, slik også Skjevesland gjør. Det betyr en viktig, offentlig anerkjennelse av homofilt samliv. Etter min vurdering er det likevel innføringen av loven fra 1993 som representerer det store spranget i vår samfunnshistorie. For meg står den nye ekteskapsloven som en naturlig videreutvikling i anerkjennelsen av homofilt samliv, men jeg ser at de som har en teologisk begrunnelse mot slikt samliv får større vanskeligheter med den nye loven enn jeg gjør, og at en teologisk begrunnet uenighet om homofilt samliv ikke gjør denne samtalen lettere.
5. At det blant kirkens homofile er delte meninger om homofilt samliv, og at mange ikke ønsker å inngå verken partnerskap eller ekteskap, er et faktum. Det står respekt av deres valg. Det er en kirkelig utfordring å kunne holde respekten for slike valg sammen med respekten for dem som velger det ansvarlige samlivets vei. Mange homofile kristne har sett frem til den dagen da de har rett til å bruke den vanlige ekteskapsterminologien om sitt samliv, og at de har de samme rettighetene som andre ektefolk. Mange av dem ser også frem til at de kan få inngå ekteskap i kirken. Den vanskelige samtalen ligger nå foran oss.
Tor B. Jørgensen
Biskop i Sør-Hålogaland