Annonse
04:00 - 16. mai 2008

Blen­det av skjønn­het

Annonse

Ytre frem­to­ning

I Mor­gen­bla­det 28. mars les­te jeg Lena Lindgrens an­mel­del­se av NRKs kunst­pro­gram «Sa­fa­ri». Det var en helt grei og sak­lig gjen­nom­gang av pro­gram­met, unn­tatt én set­ning som stakk seg ut: «Men hvor­for er alle Sa­fa­ris pro­gram­le­de­re unge, smell­vak­re da­mer?»

Hvor­for stil­ler Lena Lind­gren det spørs­må­let? Jeg kan ikke se at det har noe med inn­hol­det i pro­gram­met å gjø­re. Hel­le Vaag­land er pen, men hva så? Ir­ri­ta­sjo­nen over den slei­ve­te be­merk­nin­gen var ikke så over­vel­den­de at jeg måt­te skri­ve et inn­legg, men det klar­te jeg ikke å la være et­ter å ha lest Ma­rit K. Slot­næs’ an­mel­del­se av Lot­ta Elstads nye bok En så­kalt dritt­jobb i for­ri­ge ukes Mor­gen­bla­det.

Over­skrif­ten er «Med mop­pen på cat­wal­ken», og brød­teks­ten be­gyn­ner slik: «Hvil­ken her­lig opp­reis­ning må ikke de sis­te uke­ne ha vært for un­der­co­ver-vas­ke­hjel­pen Lot­ta El­stad. Vi har sett hen­ne inn­ta sce­nen med mopp og for­kle, kas­te av seg plagg et­ter plagg, for til slutt å stå igjen, fer­dig smin­ket og klar til egen bok­lan­se­ring (…)». Var hun na­ken på bok­lan­se­rin­gen?

Lot­ta El­stad har, i Bar­ba­ra Ehrenreichs ånd, gått inn i et lavlønnsyrke for å rap­por­te­re om for­hol­de­ne. Det er et in­ter­es­sant, og vik­tig, pro­sjekt. Men Slot­næs sy­nes det er verdt å på­pe­ke at «in­gen som ser for­fat­ter­por­tret­tet på inn­si­den av om­sla­get til En så­kalt dritt­jobb kan len­ger være i tvil. Den­ne prin­ses­sen var ikke vas­ke­hjelp på or­dent­lig».

Hun er alt­så alt­for pen til å være «ekte» vas­ke­hjelp. Slot­næs er po­si­tiv til Elstads pro­sjekt, men hvor­for må hun pak­ke det inn i kom­men­ta­rer om ut­se­en­det og fremtoningen til El­stad og boken hen­nes? «Un­der for­la­gets yp­pi­ge om­slag – hvor kom­mer den tran­ge T-skjorten og den lipglossglansede mun­nen fra? – fin­nes en vik­tig bok om et un­der­be­lyst felt. Så la oss ikke være prip­ne! Elstads As­ke­pott-stunt er så vel­lyk­ket at man blir fris­tet til å gjø­re det selv.»

Når en kvin­ne gir ut en bok el­ler be­dri­ver and­re in­tel­lek­tu­el­le sys­ler, er det alt­så en for­del om hun er kledd i svart. Til nød grått. Hun bør ikke være blond, og hun må i hvert fall ikke ha smin­ke på seg. For da blir an­mel­der­ne (i beg­ge dis­se til­fel­le­ne kvin­ner) dis­tra­her­t av det ytre, og kla­rer ikke å kon­sen­tre­re seg om hva hun har sagt el­ler skre­vet. Jeg de­bu­te­rer med en ro­man til høs­ten, og er na­tur­lig nok spent på mot­ta­gel­sen. Dere er her­ved ad­vart: Det kan hen­de at jeg tar på meg litt lep­pe­stift (!) før fo­to­gra­fe­ring.

Kris­tin Ma­rie Ber­stad

Bok­de­bu­tant til høs­ten

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Mer fra Debatt