Annonse
04:00 - 04. januar 2008

Bjør­vi­ka, en fort­satt hvit flekk på by­kar­tet?

In­ne­stengt? Bar­code-hus­rek­ken er in­no­va­tiv og et godt til­bud til byen, me­ner inn­sen­de­ren. Her er nye Bjør­vi­ka sett fra Has­le.Foto: Placebo Effects
Annonse

Bjørvika

En gang i fjor vinter fløy jeg i lav høyde over Oslo. Tak-konturene var usedvanlig tydelige etter et tynt snøfall og bystrukturen ble således meget lesbar. Det jeg oppdaget var at Oslo egentlig er en meget homogen by. Størstedelen av byen består av karre-bebyggelse hvor kvartalene er jevnt store og defineres av omsluttende gater og kryss: En klassisk utformet by som bør beholde dette preget. Men ett område skiller seg ut fra denne beskrivelsen, og det er Bjørvika.

Det er Bjørvikas to langsider; den ene mot NSBs sporområde i nord og den andre mot sjøsiden i sør som skiller den klart ut som et eget område. Sett fra luften ligger dette sporområdet som en svær, mørk flate som lager en tydelig distanse mellom den kommende bebyggelsen i Schweigaards gate og Bjørvika.

Per i dag foreligger det ingen konkrete planer om bygging av et lokk over sporområdet og vil etter alle antagelser bli liggende åpent i vår tid. Kun den planlagte Stasjonsallmenningen vil krysse over sporområdet. Sporområdet vil således sikre en «pause» i avstand på over 150 meter til den tradisjonelle byen. Bjørvika er derfor duket for å kunne bli en selvstendig bydel med sin egen karakter uten å forstyrre den omliggende byen.

I lengre tid har dette området vært en slagmark i form av konkurranseutkast, kritikerstorm i mediene, seminarer og en uendelighet av utredninger. All denne angsten, påståeligheten og usikkerheten om Bjørvika vil fortsette i flere år til mens det gradvis og nølende planlegges og bygges ut. Ut av dette er det kommet få beslutninger og Bjørvika kan derfor fortsatt betraktes som en relativt hvit flekk på bykartet.

Den mest omstridte delen er stripen liggende mellom sporområdet og den planlagte Nyland allé. I to av utbyggingsalternativene er det vist relativt høye bygninger som er smale i nord-syd-retning slik at det oppstår åpninger mellom sporområdet og fjorden. I tillegg varierer de såpass mye i form og uttrykk at de sørger for stor åpenhet også i tverretningen, altså i øst-vest-retning.

Hele husrekken viser seg samlet som et tidsmessig eksperiment med en tydelig geometrisk grammatikk og innovative overflater. Kritikken har vært at fra en skjev vinkel vil denne bygningsmassen likevel tette seg igjen og danne en mur ned mot sjøen. Her har vi flere ganger sett illustrasjoner som viser dette. Disse illustrasjonene har imidlertid ikke vist bygningsrekken rettferdighet: Sterke variasjoner i form og overflater vil sikre større åpenhet enn det som ofte er vist, som en grå, tung og stereotyp masse.

Det er faktisk den mest «ekstreme» utbyggingsvarianten med de største variasjonene som gir området mest karakter og åpenhet. Til alle tider har man kunnet hevde at en urban bebyggelse fortetter og stenger. Trange middelalderbyer, som alle angivelig er så glade i, stenger, Vika og Majorstuen stenger, Skøyen og Torshov stenger og planene for det nye Økern senter vil stenge. Det er nødvendigvis en definisjon av byen at det stenges og tettes!

Bjørvika er så heldigstilt at den urbane situasjonen, de topografiske forhold og himmelretningen er alle sammenfallende: Byen ligger langt bak sporområdet i nord, Kvadraturen i vest og Ekebergåsen i øst er begge romdannende for Bjørvika og fjorden blinker i sør. Ut fra denne situasjonen er det naturlig å legge den høyeste bebyggelsen mot nord for derved å trappe byggehøyder ned mot sør samtidig som boligandelen i bebyggelsen øker ned mot fjorden.

Hvis de store variasjonene og dristigheten i arkitekturen ivaretas som vist i de såkalte Barcode-illustrasjonene, vil Oslo kunne få en spektakulær bydel med en type egenart som selvstendiggjør den fra resten av byen. Samtidig blir det tilknytninger fra Prinsens gate i Kvadraturen over i den planlagte Nyland allé og inn i Bispegata på den andre siden. Det tilrettelegges for et frodig liv på gateplan ved at man blant annet ikke tillater store varemagasiner, men butikker på maks. 70 kvadratmeter med alle innganger direkte inn fra det offentlige gaterom.

Barcode-husrekken er innovativ og et godt tilbud til byen. Med en lavere bebyggelse foran mot sør og de riktige grepene rundt Operaen vil Bjørvika kunne bli en egen, interessant bydel om forhåpentligvis ikke altfor mange år!

Erik Collett

Sivilarkitekt

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Debatt