Debatt

Be­fes­ter for­akt for ka­rak­te­rer

Skole

I de siste ukenes skoledebatt har SV-politiker og lærerutdanner Theo Koritzinsky vært høyt og lavt. I Morgenbladet 22. februar fortsetter han jakten på dem som etterlyser mer fokus på fagkunnskap i skolen.

Mens debattens utgangspunkt var norske elevers svake fagprestasjoner, fyrer Koritzinsky av den ene salven etter den andre mot dem som vil ha mer fagkunnskap i skolen.

Han legger ikke fingrene imellom i karakteristikkene: «løgn», «juks», «usanne påstander», «usannheter» og «svartmaling». De som legger seg ut med Koritzinsky, står æreløse igjen. Mannens debattretorikk legger et tåketeppe over kjernen i skoledebatten og over hans eget pedagogiske credo.

For på to avgjørende punkter er Koritzinsky taus som en østers. Det gjelder eksamen i skolen og kravene til lærerkompetanse i fag.

Det er nødvendig å minne om at de siste ukenes debatt ble utløst av norske elevers svake faglige prestasjoner i realfag og lesning. Flere undersøkelser bekrefter problemet.

Theo Koritzinsky har vært en sentral aktør i norsk skolepolitikk som stortingsmann for SV 1985-93, også som leder for Kirke- og undervisningskomiteen, og leder i SV 1983-87. SV og Djupedal har ikke prioritert krav til at elevene tilegner seg kunnskap i norsk, matte og engelsk. Fortsatt har SV på sitt program å fjerne eksamen og karakterer i grunnskolen.

I Stortinget har SV arbeidet intenst for å fjerne eksamen og karakterer. I sin tid som stortingsrepresentant hudflettet Koritzinsky karaktersystemet.

Under behandlingen av Stortingsmeldingen Kultur for læring i 2004, ville SV fjerne avgangsprøvene i norsk, matematikk og engelsk. Begrunnelsen var at « … prøveformen i stor grad virker konserverende på undervisningspraksisen.

Opplæringen konsentrerer seg om tilegnelse av kunnskaper som vil bli etterspurt ved avgangsprøven, og dette kan gå på bekostning av en mer helhetlig kompetansebygging.» Bedre kan det vel ikke sies at sentrale kunnskaper og ferdigheter er avhengige av evaluering og eksamen, og at dette ikke er en prioritert oppgave for SV.

I dag tillater skolemyndighetene at lærere får undervise i fag de ikke har utdannelse i, eller bare har minimal utdannelse i. Det er et grunnleggende problem i grunnskolen at det ikke stilles tydelige og ufravikelige krav til faglig undervisningskompetanse.

Mange lærere underviser i fag der de ikke har noen som helst bakgrunn fra høyere utdannelse. Andre har bare en minimal bakgrunn. Det må kreves ett års fagutdannelse av lærere for å undervise i sentrale skolefag på ungdomstrinnet.

Videre må det settes krav til fagbakgrunn på alle trinn i barneskolen. Samlet betyr dette at kravene til undervisningskompetanse i grunnskolen må styrkes kraftig.

På dette punktet har både SV og Koritzinsky tidd helt stille. SV var i 2003 mot å evaluere lærerutdannelsen og mot å innføre opptakskrav.

Fra forskning vet vi at grunnskolens undervisning er preget av terapisme. Omsorgsfullt, men uten grenser, blir elevene beskyttet mot krav og faglige korreksjoner for at selvbildet skal vokse.

Theo Koritzinsky har bidratt til å befeste en forakt for karakterer, og SV har med sin årelange kamp mot eksamen stadig minnet skolen og lærerstanden på hvor lite viktig det er å arbeide og prestere godt til eksamen.

Og i Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet arbeides det med stor kraft for å utvikle eksamener som i realiteten vil være hjemmeeksamener med forberedelse. SV vil muligens nå sitt mål om å avskaffe «skriftlige avgangsprøver» allerede i denne stortingsperioden.

Uten et fungerende eksamenssystem kan det SV kaller «undervisningspraksisen» utvikle seg videre vekk fra undervisningsbasert læring. Og da betyr det heller ikke så mye om læreres undervisningskompetanse er tung og vesentlig.

Kaare Skagen

Lærerutdanningen, HiO

Mer fra Debatt