Annonse
04:00 - 30. mai 2008

Å undervise et privilegium

Annonse

Akademia

I debatten utløst av student Magnus Nystrands brev til professor Geir Lundestad i Morgenbladet 9. mai har flere debattanter pekt på at norske studenter trolig ville prestert bedre dersom kontakten mellom studentene og deres lærere ved universitetet hadde vært tettere, og i Morgenbladet 23. mai etterlyser Nystrand en holdningsendring hos de norske professorene vis-à-vis studenter på laveregradsnivå.

Debatten har imidlertid i liten grad belyst hvorfor økt kontakt og tettere oppfølging av studenter også bør være i de vitenskapelig ansattes interesse. Som Haakon Gunnerud m.fl. påpeker i Morgenbladet 23. mai omtales ofte undervisningsarbeid blant vitenskapelig ansatte som «undervisningsplikt», i motsetning til «forskningsfri». Slik skapes et kunstig motsetningsforhold mellom de to viktigste oppgavene til universitetet, hvor forskning rangeres høyere enn undervisning.

De to grunnkomponentene i ethvert universitets virke siden Wilhelm von Humboldt skal gjensidig styrke hverandre, og ikke konkurrere om de ansattes oppmerksomhet. Forskning er nødvendig for å kunne tilby god undervisning, men med rett holdning kan undervisningsarbeid også ha en positiv effekt for forskningsarbeidet. Tilbakemeldinger fra studenter kan inspirere til videre forskningsarbeid, og bidra med nye, uventede perspektiver en aldri ville fått alene på et kontor eller i en snever forsamling av forskerkolleger.

Gjennom undervisning får foreleserne også mulighet til å utfordre og påvirke studentene. Å bidra til unge menneskers akademiske og politiske formasjon (dannelse) er et privilegium. Universitetet og de vitenskapelig ansatte må i større grad få øynene opp for det positive som kommer ut av samvirket mellom forskning og engasjert undervisning i nær kontakt med studenter.

Andreas Snildal

Masterstudent i historie, UiO

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Toje leser De helliges leir mest som et oppgjør med selvforaktende idealister. Dette er ganske utrolig.
DAB er kringkasting akkurat som FM, og må ikke forveksles med internettradio.
At noen så kaller meg terrorist, kan jeg leve med, selv om det ikke er sant.
«Nasjonalmuseet avhender ikke kunst, som private samlere.Vårt forvaltningsoppdrag strekker seg langt inn i fremtiden.»
«Samfunnet frarøves en viktig kontrollmulighet for å avverge justismord.»
«Frykten for at Norge skal være utsatt for feilinformasjon og løgner i russiske medier er overdrevet.»
«For å utkonkurrere den tradisjonelle vevevirksomheten på 17–1800-tallet, så måtte det en mekanisk vevstol til.»
«Det å angripe sin egen befolkning med illegale våpen og beleire sivile områder, slik som i Madaya, er krigsforbrytelser.»
Hvor har vi støtt på en slik retorikk før? Om jeg ikke husker feil, var det i George Orwells roman 1984.
«LCP burde i prinsippet gjelde alle gamle skrøpelige i hjem eller sykehjem.»
Vi føyer oss lydig til de politiske og sosiale prosjektene lansert av de som kom før oss.