Annonse
04:00 - 19. desember 2008

Slagstad velter liten tue?

Annonse

Kulturkamp

Morgenbladets utfall mot Rune Slagstad i Morgenbladet 12. desember er ubehagelig lesning for en som holder avisen for dens høye nivå. Debattredaktør Marit K. Slotnæs oser øyensynlig av antipati efter Slagstads Aftenposten-debatt med Fredrik W. Thue om Thues sosiologihistorie. Hun begriper ikke at Slagstad «ruller frem kanonene hvor luftgevær ville vært mer enn tilstrekkelig», men trenger selv åpenbart bazookaer og sure 17. mai-blåser for å formidle nettopp dette.

Ikke bare fyrer avisen av usaklige beskyldninger mot en av våre spenstigste samfunnsdebattanter, den holder også forsvarstale for «den nye generasjonen av avideologiserte og apolitiske akademikere». Er akademikerne mer objektive i dag? Eller er de bare mindre synlige i samfunnsdebatten fordi de ikke ser noen oppgave utover den tellekantmålbare? Det er få – både akademikere og debattredaktører – forunt å være hevet over egen subjektivitet. Morgenbladet plasserer imidlertid ikke bare den kommende generasjon akademikere blant disse, men også seg selv: Det som for mange av oss fremstår som en av altfor få fagdebatter som løftes ut i avisoffentligheten, er angivelig bare et «generasjonsoppgjør».

Slotnæs har én presis beskrivelse av Slagstad; at han er «en av landets ledende intellektuelle». At dette er «en status han ellers er påpasselig med å understreke» er imidlertid nytt – tør man be om en dokumentasjon av påstanden? Uansett Slagstads posisjon er det merkelig å omtale hans faglige kritikk av en forsker dr. philos på vel 40 år med ansvaret for å skrive nyere norsk universitetshistorie, som å «sparke nedover». Hva skal i tilfellet kreves før folk kan antas å tåle substansiell skyts og ikke bare de «luftgevær» Morgenbladet foreskriver? Det er vel ellers spark «oppover», iblant «til siden» som fremstår som Slagstads modus. For undertegnede virker han vel så opptatt av hva hans motdebattanter står for som hvem de er. Kan den kritikk som for Morgenbladets debattredaktør ikke er «umiddelbart begripelig» rett og slett skyldes at Slagstad er mer opptatt av ballen enn av mannen? Det Rune Slagstad gjør med sin kritikk, er jo å ta Fredrik W. Thues avhandling alvorlig: Nettopp fordi Thue har gitt den sentrale fremstilling av sosiologihistorien, er hans marginalisering av Østerberg og Galtung verdt å fremheve. Det må da være langt mer anerkjennende for Thue å bli tatt på alvor som fagperson, enn som i Morgenbladets (og Thues egne) øyne å være en «spurv»?

Erling Skaug

Harvard Center for Renaissance Studies, Firenze.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Toje leser De helliges leir mest som et oppgjør med selvforaktende idealister. Dette er ganske utrolig.
DAB er kringkasting akkurat som FM, og må ikke forveksles med internettradio.
At noen så kaller meg terrorist, kan jeg leve med, selv om det ikke er sant.
«Nasjonalmuseet avhender ikke kunst, som private samlere.Vårt forvaltningsoppdrag strekker seg langt inn i fremtiden.»
«Samfunnet frarøves en viktig kontrollmulighet for å avverge justismord.»
«Frykten for at Norge skal være utsatt for feilinformasjon og løgner i russiske medier er overdrevet.»
«For å utkonkurrere den tradisjonelle vevevirksomheten på 17–1800-tallet, så måtte det en mekanisk vevstol til.»
«Det å angripe sin egen befolkning med illegale våpen og beleire sivile områder, slik som i Madaya, er krigsforbrytelser.»
Hvor har vi støtt på en slik retorikk før? Om jeg ikke husker feil, var det i George Orwells roman 1984.
«LCP burde i prinsippet gjelde alle gamle skrøpelige i hjem eller sykehjem.»
Vi føyer oss lydig til de politiske og sosiale prosjektene lansert av de som kom før oss.