Utdanningspolitikk
I Morgenbladet 28. november har leder i Studentenes Landsforbund, Øistein Ø. Svelle, et innlegg om nasjonal utdanningspolitikk. Svelle stiller blant annet spørsmål ved hvilket signal regjeringen gir om statens overordnede ansvar for høyere utdanning når det nå foreslås at halvparten at de eksterne styremedlemmene ved de statlige høyskolene skal oppnevnes av fylkeskommunene.
De statlige universitetene og høyskolene er i dag organisert som forvaltningsorganer under Kunnskapsdepartementets eierskap. Som eier har staten et aktivt ansvar for finansiering og forvaltning av universitets- og høyskolesektoren. Kunnskapsdepartementet har en tett oppfølging og dialog med hver enkelt institusjon knyttet til faglig utvikling og oppfølging av de fastsatte nasjonale utdannings- og forskningspolitiske mål. For denne regjeringen er det statlige eierskapet et sentralt premiss for å sikre en mangfoldig sektor med plass til både forskning og profesjonsutdanning, og for å sikre at prinsippet om lik rett til høyere utdanning fremdeles er solid forankret i det norske samfunnet.
Stjernø-utvalget peker i sin utredning på en rekke utfordringer for norsk høyere utdanning og forskning i årene som kommer. For regjeringen er det viktig å ha et overordnet blikk på hvordan statens samlede ressurser til høyere utdanning og forskning forvaltes, slik at vi som nasjon kan sikres høy kvalitet i utdanningstilbudene og en fri og uavhengig forskning som følger den internasjonale forskningsfronten.
Kunnskapsdepartementet arbeider nå med å se på hvordan staten på best måte kan bidra til å legge til rette for at sektoren som helhet er i stand til å møte nye utfordringer både på den nasjonale og den internasjonale arena. Nasjonalt samarbeid og arbeidsdeling vil i så måte være sentrale tema som vil bli behandlet i regjeringens forskningsmelding som vil bli lagt frem våren 2009.
Regjeringen ønsker et levende og desentralisert demokrati. Dette er nødvendig for å møte de samfunnsutfordringene vi står overfor. Forvaltningsreformen har i tillegg målsettinger knyttet til samordning og effektiv forvaltning. Regjeringen mener at verdiskaping og sysselsetting skal baseres på lokale og regionale fortrinn og forutsetninger.
De statlige høyskolene har med sin geografiske spredning viktige funksjoner i å sikre tilgang til høyere utdanning og forskning av høy kvalitet over hele landet. De statlige høyskolene er store samfunnsinstitusjoner som spiller viktige utviklingsroller i sine regioner både for arbeidsliv, kulturliv og næringsliv. For å bidra til å tydeliggjøre de statlige høyskolenes regionale funksjon, har regjeringen foreslått å endre universitets- og høyskoleloven slik at to av elleve styremedlemmer ved høyskolene skal oppnevnes av fylkeskommunene. Vi kan vanskelig se at dette kan gi signaler om at staten tar et mindre ansvar for høyere utdanning. Snarere tvert imot er dette et grep som vil bidra til en tydeliggjøring av institusjonenes samfunnsoppdrag og underbygge statens allerede eksisterende ansvar for å følge opp at institusjonene er aktive i det regionale samarbeidet.
I statsbudsjettet for 2009 har regjeringen i tillegg foreslått å overføre seks milliarder kroner til regionale forskningsfond. De regionale fondene skal styrke forskningsevnen gjennom regional forskning og innovasjon. Den årlige avkastningen vil bli om lag 285 millioner kroner fra 2010. Fondene skal være et supplement til nasjonale virkemidler innenfor forskning og utdanning, og skal styrke regional forskning og samspillet mellom næringsliv, høyskoler og regionene.
Tora Aasland
Magnhild Meltveit Kleppa Statsråder