Virkelighet
Vær varsom med hvordan du tolker din virkelighet, den blir nøyaktig slik du tolker den.
Civita-praktikant Kristin Langeland tar i Morgenbladet 31. oktober lekfullt opp noen viktige samfunnsspørsmål. Ideologi er, i henhold til henne, noe vi ikke kan leve uten uansett hvor kloke vi nå enn er blitt. Mye mulig hun har rett i det, i hvert fall i forhold til det faktum at virkeligheten kan forhandles. For virkeligheten kan vel noen ganger inneholde ingen eller flere sannheter på samme tid. Det avhenger altså av perspektivet en har. Langeland har tro på det hun skriver, og det står det respekt av. Men det kan også endre seg. En av liberalismens store, Alan Greenspan, måtte ironisk nok i samme utgave av Morgenbladet innrømme sine feiltolkninger av verden. Det står det mer respekt av, til tross for den elendighet dette økonomiske systemet har skapt for de stadig flere som ikke klarer å bryte ut av sine sosioøkonomiske lenker. For meg var det ikke overraskende at økonomien igjen skulle få seg en knekk, delvis fordi det har skjedd før, men også fordi liberalistisk filosofi er grunnleggende uholdbar. Dette betyr ikke at jeg er blant de som lider. Det er ikke det som er poenget. Poenget er at dette er en filosofi på leirføtter, som likestiller frihet med avdekning av menneskets umiddelbare behov. Derfor er det heller ikke overraskende når jeg leser at den mest ærlige informasjonen, i følge Langeland, finnes i reklamen.
Jeg blir mer bekymret enn overrasket fordi det ikke finnes bruk for historiske perspektiver når det materielle har blitt et mål i seg selv. Derfor vil jeg gjerne si noen ord om markedsføringens ærlige verden.
Den gang jeg selv studerte økonomi, så var markedsføring en av de ting vi skulle lære. Teorien er interessant, muligens fordi jeg ikke helt forstod den. I pensum fantes Philip Kotler, og Kotler skrev om hvordan både Freud og Maslow kan hjelpe oss å forstå menneskets behov slik at vi vet hva og hvordan vi skal selge folk hva det nå måtte være. Sett bort i fra den vitenskapelige fattigdommen som disse to teorier representerer i dag, er det stadig flere som har påpekt hvordan de har påvirket de fleste av oss i forhold til hvordan vi tenker om oss selv og om andre. Hvorfor brukes de da av markedsføring, når økonomi vil være en vitenskap, og når teoriene de benytter seg av ikke lenger har noen annet enn en historisk verdi innenfor feltet psykologi som en gang skapte de. Ironisk nok ble Freuds teorier selv markedsført av sin egen nevø Edward Bernays som er kjent som Reklamens far. Bernays har riktignok i ettertid også innrømmet, at PR og reklame ikke er noe annet enn propaganda. Jeg tror han selv beviste dette når han hjalp Ronald Reagan å vinne krigen mot Nicaragua trenger jeg si mer? Maslow på den andre siden har overbevist en stor del av vår verden at vi alle vil og må selvrealiseres. I markedsføringen blir derfor dette en fantastisk og endeløs miks uten mål og altfor sjelden med mening. Mennesket har det best når man realiserer seg selv gjennom konsumpsjonen, som, ut i fra det disse teoriene vil fortelle oss, er til det beste for hele menneskeheten.
Noen sannheter er lettere å avdekke enn andre, noen utsagn er falskere enn andre og fremtiden er det nesten umulig å si noen ting om. Men jeg vil påstå at det å gjøre reklamen til en sannhet er å tøye det langt. Så jeg er helt enig med deg i at det ikke finnes noen garanti for om du tolket din virkelighet når du skrev din solskinnshistorie.
Tommy Antonsen
Psykolog, Sykehuset Innlandet