Annonse
04:00 - 28. november 2008

Hvordan forklare finanskrisen?

Annonse

Økonomifaget

I kjølvannet av finanskrisen får økonomifaget gjennomgå. Århundrer med akkumulert kunnskap kunne heller ikke denne gang forhindre drama i markedene. Og økonomenes arbeidshest, den rasjonelle aktør, blir latterliggjort. For er det noe krisen viser, så er det at markedet ikke er rasjonelt, kan Gudmund Hernes fortelle oss. Økonomi er en underdisiplin av psykologifaget, forklarer Knut Anton Mork.

For de av oss som liker økonomifagets økende interesse for psykologien, kunne kanskje finanskrisen fremstå som en aldri så liten intellektuell seier. Men er det slik? Er finanskrisen virkelig et bevis på markedets irrasjonalitet og det tradisjonelle økonomifagets utilstrekkelighet? Nei, man kan faktisk komme langt ved hjelp av kjente rasjonelle modeller:

1) Moralsk hasard i finansinstitusjonene: I den markedsorienterte tiden vi lever i, kan det være vanskelig å se at en stor andel av den økonomiske aktiviteten ikke foregår i markeder, men i bedrifter. Bedrifter oppstår når prismekanismen ikke fungerer; når transaksjonene blir så komplekse eller transaksjonskostnadene så høye at markedet ikke lenger er den beste måten å organisere den økonomiske aktiviteten på. Da oppstår bedrifter som små planøkonomier, hvor markedet utgjør et utydelig bakteppe. I markedet sørger den «usynlige hånd» for at priser fungerer som effektive incentiver. I bedrifter må derimot mer eller mindre synlige hender designe mer eller mindre effektive incentiver. Og her ligger mye av kjernen i dagens finanskrise. Ansatte og ledere i finansinstitusjoner har fått store bonusutbetalinger for å gi lån til folk som ikke kan tilbakebetale (sub prime), og for å utvikle og selge avanserte finansielle produkter som kjøperne ikke forstår. I prinsippet skal bonusordninger bidra til at de ansattes handlinger sammenfaller med langsiktige eierinteresser. Når dette ikke skjer, er det fordi ansatte (ledere og mellomledere) har fått styre innrettingen av bonusprogrammene til sin egen gunst.

2) Ugunstig utvalg i finansmarkedene: Det interessante med dagens finanskrise er hvordan informasjonssvikt og moralsk hasard i finansinstitusjonene har ført til en formidabel informasjonssvikt i finansmarkedene. Vi har fått «markets for lemons». Nobelprisvinner George Akerlofs berømte eksempel fra 1970 viser hvordan asymmetrisk informasjon mellom kjøpere og selgere av bruktbiler fører til at bare dårlige bruktbiler (lemons) blir tilgjengelige i markedet. Man får et ugunstig utvalg av bruktbiler. Det samme har skjedd i dagens interbankmarked. Det er asymmetrisk informasjon mellom kjøpere og selgere av kreditt, og ingen vet hvem som er dårlige betalere. Dermed blir risikopremien skyhøy og mangelen på kreditt prekær.

3) Svikt i signaliseringsmekanismene: Svaret på denne typen informasjonssvikt er signalisering, som først analysert av nobelprisvinner Michael Spence. En bilselger kan utstede en bruktbilgaranti for dermed å signalisere høy kvalitet. I kredittmarkedet kan aktørene la seg rate av kredittrating-byråene for å signalisere kredittverdighet. En av årsakene til dagens krise er at disse byråene ikke har fungert. De ga topp rating til komplekse boliglånsrelaterte obligasjoner som viste seg å være svært risikofulle.

Besitter så økonomifaget de nødvendige redskap for å forstå dagens finanskrise, eller skal vi vente på et paradigmeskifte (slik blant annet Audun Lysbakken og Gudmund Hernes synes å etterlyse i Morgenbladets spalter)? Ved å si at ja, vi har de nødvendige redskap, så gir man kanskje næring til dem som mener at et nytt paradigme er nær forestående. Men det kan være bryet verdt å studere klassiske arbeider på økonomisk informasjonssvikt. Vi trenger imidlertid en dypere forståelse av sammenhengen mellom informasjonsproblemer internt i bedrifter og informasjonssvikt i markedene. Her ligger interessante forskningsmuligheter.

Ola Kvaløy

Professor i samfunnsøkonomi, Universitetet i Stavanger

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Akkurat nå er det opptil 50 prosent rabatt. Bli abonnent
Annonse

Toje leser De helliges leir mest som et oppgjør med selvforaktende idealister. Dette er ganske utrolig.
DAB er kringkasting akkurat som FM, og må ikke forveksles med internettradio.
At noen så kaller meg terrorist, kan jeg leve med, selv om det ikke er sant.
«Nasjonalmuseet avhender ikke kunst, som private samlere.Vårt forvaltningsoppdrag strekker seg langt inn i fremtiden.»
«For å utkonkurrere den tradisjonelle vevevirksomheten på 17–1800-tallet, så måtte det en mekanisk vevstol til.»
«Det å angripe sin egen befolkning med illegale våpen og beleire sivile områder, slik som i Madaya, er krigsforbrytelser.»
«Samfunnet frarøves en viktig kontrollmulighet for å avverge justismord.»
«Frykten for at Norge skal være utsatt for feilinformasjon og løgner i russiske medier er overdrevet.»
Hvor har vi støtt på en slik retorikk før? Om jeg ikke husker feil, var det i George Orwells roman 1984.
«LCP burde i prinsippet gjelde alle gamle skrøpelige i hjem eller sykehjem.»
Vi føyer oss lydig til de politiske og sosiale prosjektene lansert av de som kom før oss.