Energiforskning
Morgenbladet skriver på lederplass fredag 31. oktober om «Rektor Digernes' logikk». Bakgrunnen er at NTNU, sammen med tre kanadiske universiteter, har inngått en forskningsavtale med StatoilHydro i Canada om forskning på effektivisering og miljømessig forbedring av utvinning av olje fra oljesand.
I den anledning er undertegnede sitert i studentavisa Under Dusken med følgende uttalelse: «Det er ikke sånn at verden hadde vært et bedre sted om NTNU hadde latt være å engasjere seg i dette prosjektet.»
Jeg har ingen problemer med å forstå at denne uttalelsen, når sitatet er tatt ut av sin sammenheng, kan bli mistolket. Jeg vil derfor gjerne be om spalteplass til å forklare prosjektets kontekst og de etiske vurderinger knyttet til det.
Verden har milliarder av mennesker som lever på eksistensminimum. Mange nye milliarder vil komme til de neste 30-40 årene. Disse menneskenes levekår vil være avhengig av at verden har tilstrekkelig tilgang på energi. I den globale energiforsyningen er karbonbaserte energikilder de dominerende.
Selv under de mest optimistiske prognosene om energisparing og innfasing av nye fornybare energikilder, er dette en situasjon som vil vedvare i flere tiår. I mellomtiden kan forsyningssituasjonen bli kritisk. Og vi vet at global oppvarming på grunn av klimagass-utslipp og ressursmangel på grunn av verdens voksende befolkning er de to største utfordringene menneskeheten står overfor i dag.
Dette er bakgrunnen for at NTNUs største forskningsfelt er energi, inkludert petroleum. Sammen med SINTEF utføres mer enn 900 årsverk per år i forskning på energifeltet, og det meste er direkte knyttet til miljøvennlig energi og energiteknologi, inkludert nye fornybare energikilder.
CO2-fangst og lagring vil være et svært viktig bidrag til å redusere klimagassutslipp, og dette er et av våre store forskningsfelt. De nye sentrene for miljøvennlig energi vil bidra til ytterligere vekst i denne forskningen. NTNU ble tidligere i år utpekt til Europas beste universitet i ingeniørutdanning for bærekraftig utvikling.
Olje i oljesand og oljeskifer er en av verdens største uutnyttede energikilder. Ressursen er vanskelig å utvinne miljøvennlig og energieffektivt, likevel utvinnes cirka 1,4 millioner fat per dag i Nord-Alberta, og kvantumet er sterkt voksende. StatoilHydro ønsker å styrke forskningen på å gjøre utvinningen mer miljøvennlig og mer energieffektiv. Det er bakgrunnen for at NTNU har inngått denne forskningsavtalen.
Så til de etiske sidene. NTNU har en visjon om å bidra til at verdens befolkning får tilfredsstilt sine primærbehov, inkludert energi. Samtidig har vi en visjon om å bidra til å utvikle energiteknologi som kan ta kontroll på klimagassutslipp, slik at global oppvarming kan begrenses. Her kan vi lett stå overfor kryssende hensyn og etiske avveininger.
Jeg tror ikke det er noen gitt i dag å si hvordan energiforsyningssituasjon vil utvikle seg, og hvor viktig utnytting av oljesandressurser vil vise seg å være i verdens energiforsyning de neste 30-40 årene. Jeg vet at det er de som mener at vi bør unngå å ta i bruk en ressurs som oljesand, fordi vi tidsnok kan utvikle bedre alternativer. Det har jeg respekt for. Men jeg vet også at det er en ikke ubetydelig mulighet for at verdens forsyning av olje ikke strekker til uten disse ressursene, med de konsekvenser det vil ha for folks levevilkår.
I denne saken har vår avveining blitt at det er riktig å være med på et prosjekt som går inn i en allerede eksisterende og voksende virksomhet, oppmuntret av den kanadiske staten, for å se om vi kan bidra til at utvinningen kan bli mer miljøvennlig, mer effektiv og mindre energikrevende.
Jeg har respekt for at det er noen som vil kritisere det. Men jeg har store vanskeligheter med å ha respekt for den analogien Morgenbladet gjør, ved å hevde at vår avveining i denne saken representerer et fritt fram for å rettferdiggjøre all verdens grusomheter.
Torbjørn Digernes
Rektor, NTNU