Annonse
04:00 - 17. oktober 2008

Om begrepenes elastisitet

Annonse

Kunstkritikk

Kitsch – en (utt kitsj; ty., av ty. dial. kitschen «smøre, fuske») billig, masseprodusert «kunst» av lav kvalitet; makkverk, jf fiduskunst

– Bokmålsordboka

Many examples of Camp are things which, from a «serious» point of view, are either bad art or kitsch. Not all though

– Susan Sontag i «Notes on ’Camp’» (1964)

Dag Solhjell skriver i et innlegg i Morgenbladet den 3. oktober ned noen refleksjoner rundt kitsch og kritikk i kjølvannet av min anmeldelse av kitschbiennalen i München. Det er for så vidt godt at han tar seg bryet med det, slik at jeg ikke trenger å føle meg helt alene med disse motstridende tankene. Men det er uheldig når han prøver å nagle et begrep – som jeg argumenterer for at er i fri flyt – enda hardere til Nerdumkloningene enn de selv, tross iherdige forsøk, har klart. Dette er langt fra den eneste gyldige forståelsen for hva som kjennetegner kitsch. For å illustrere mitt poeng: Prøv å lese hele den teksten til Susan Sontag det siteres fra her over, og bytt ut ordet «Camp» med «Kitsch», og du vil få et så presist bilde av hvor kitsch befinner seg per i dag som mulig. Begrepet er rett og slett blitt oppgradert. (Hva som så skjedde med «camp» kan vi grunne over ved en annen anledning.)

Solhjell mener så den korrekte måten – i motsetning til min feilaktige, som er å forholde seg til det som billedkunst – ville vært å bedømme disse arbeidene ut fra det rent håndverksmessige. Mulig det, men det ville blitt en forferdelig tekst for så vel skribent som leser. Det ville vært som å kjøre ambulanse og stoppe for grønt lys, og noe så uutholdelig kjedelig at man ville kjenne håret vokse fortere i ren irritasjon. Sånn sett kunne man like så godt anmelde en rørleggers håndlag med avløpssystemet, eller en hvilken som helst rekesalat. Og skal man rette seg etter Bokmålsordbokas definisjon, ville de færreste på biennalen overleve en kitschoid nærstudie av det slaget, siden de fleste er altfor teknisk flinke.

Det er og blir mer fruktbart å forholde seg til det som kunst. Så kanskje noen mener det ikke er det. Beinhardt, men det er jo – etter noen annens regler – ikke kritikk jeg driver med heller, men det er nå den term vi bruker i mangel på bedre. Og det er ikke så viktig hva vi velger å kalle disse tingene for heller, så lenge vi snakker om det samme. Og kriteriene for hvordan det blir sagt kan umulig være viktigere enn virkelig å si det.

Tommy Olsson

Kunstner og kunstkritiker

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Debatt