Debatt

Solstad fortrenger den globale situasjonen

Ytringsfrihet

Dag Solstad har med sitt essay i siste Samtiden satt i gang en ny diskusjon om ytringsfriheten, selv om han mener at vi allerede hadde mer nok av denne debatten fra før og at selve begrepet ytringsfrihet er blitt helliggjort på en uheldig måte.

For mennesker som er i en situasjon hvor de personlige kostnadene med å ytre seg er store, representerer Solstads svært så lokale og egosentriske perspektiv en devaluering av retten til å si hva man mener. Det Solstad fortrenger, mens han beskyttet befinner seg i sitt elskede bibliotek, er den globale situasjonen. Ute i den virkelige verden og i historien, har ytringsfriheten ingen målbar pris.

Selv kom jeg til Norge på grunn av kneblet ytringsfrihet i et land hvor krig har herjet. Min mann ble drept, selv ble jeg tungt skadet. Jeg drømte om Norge som et fritt land hvor jeg endelig kunne ytre meg fritt. Men møtet med den norske offentligheten har vært en skuffelse. For her er ikke ytringsfrihet for alle. Den daglige politikken og de høyere politiske mål filtrerer bort ytringer som ikke passer inn i bildet. Ytringsfrihet blir dosert som sukker og tildelt enkelte kretser. Du får nok til at det smaker godt, men ikke full porsjon. Full porsjon koster mer enn Norge er villig til å betale.

Solstad avslører dette bedraget på de to første sidene av essayet. Dessverre fortsetter essayet på en måte som gjør det hele til en ironisk komedie. Hadde han stoppet etter de to første sidene kunne jeg ha gått god for ham og sagt meg enig: «[…] jeg er ikke i stand til å se for meg en fremtid hvor det oppstår en situasjon hvor jeg blir fratatt retten til å ytre meg […]»

Serbere er blitt fratatt retten til å belyse sin side av saken i den siste krigen på Balkan. Publikum fortjener å få høre vår mening også, rett og slett fordi sannhet alltid har flere enn en side. Likevel er våre synspunkter blitt undertrykt i det «frie» Norge og serbiske stemmer knebles av medieredaktører. Ytringsfrihet finnes ikke for oss. Hva er da forskjell mellom Milosevics regime som jeg flyktet fra og det norske offentlige rom? Ytringsfrihet er ingen selvfølge i noen av disse samfunnene, kjære Solstad. Og løgner som ble spredd i de norske mediene koster mitt folk dyrt. Det er denne prisen jeg må overveie, når jeg engasjerer meg for ytringsfrihet i Norge.

Ytringsfrihet er ingen selvfølge, men noe som det må kjempes for hver dag.

Zorica Mitic

Oslo

Mer fra Debatt