EØS
Professor Iver Neumanns utspill i Morgenbladet den 25. april, om EU istedenfor Nato-medlemskap bidrar også til å aktualisere debatten om vårt forhold til Unionen. I Stortingets EU/EØS-debatt 24. april, var Nei til EUs forslag utgangspunkt for en rekke innlegg. Jeg registrerer at Høyre nå ønsker en gjennomgang av EØS-avtalen, samtidig som Frps Morten Høglund ønsker at avtalen reforhandles. Fra tidligere har den omvendte EU-tilhenger Cathrine Holst, lederen av Rødt og AUFs landsstyre støttet ideen, og på lederplass har blant andre Aftenposten, Adresseavisen, Nationen og Klassekampen støttet oss. Ser vi her kimen til en spesiell allianse om denne tabubelagte avtalen?
Vi på nei-siden skjønner at det ligger ulike motiver bak den noe overraskende brede støtten, og alle støtter ikke nødvendigvis helheten i vårt forslag, som går ut på at det skal nedsettes et offentlig, bredt sammensatt utvalg. Utvalget skal gjennomgå avtalens forutsetninger, dens historiske utvikling, positive og negative konsekvenser for Norge, analysere reservasjonsretten og vurdere ulike alternative løsninger til avløsning for EØS. Fordelene ved forslaget er flere: Det vil kunne bringe frem ny og systematisert kunnskap, det vil skape et felles grunnlag for den videre debatten, og det vil legitimere behovet for debatten. Det siste er ikke minst viktig.
EØS er nemlig utredet tidligere, blant annet av Nupi for fem-seks år siden. Den utredningen påviste blant annet at EØS neppe gir de voldsomme økonomiske gevinstene som påstått i forhold til en mer ordinær handelsavtale. I tillegg viste den at det finnes fullt akseptable alternativer til EØS. Utredningen led en rask død i stillhet. Påvisningene var sterkt uønsket av maktapparatet, hvori inngår ledelsen i AP. Derfor er det heller ikke særlig overraskende at utenriksminister Jonas Gahr Støre som en av avtalens faddere avviser ideen om en utredning. Lokket skal på.
«Vi trenger ingen utredning», sier Støre, som om de summariske redegjørelsene han gir Stortinget hvert halvår skulle være noe fullgodt alternativ. Vi på nei-siden tror altså at EØS-avtalen i mange henseender ikke tåler dagens lys. Den vil sprekke som trollet om den får flomlys på seg. Ja-siden klager også fælt over avtalen, og dens «demokratiske underskudd» et klagemål som tilfeldigvis passer godt inn i påstanden om at «Norge må inn i EU for å påvirke». Er dette et troverdig argument? Hva er det ja-siden vil påvirke? Hva vil de endre i EU? Når protesterte de mot noe virkelig viktig som kommer fra EU, og som de er uenige i?
Å bytte ut EØS med medlemskap kan vel sammenlignes med han som var så varm at han fyrte opp i peisen og tok på seg en tjukk vinterjakke innendørs. Syretesten på ja-sidens vilje til en ekte EØS-debatt er at de tør debattere alle alternativene, og ikke bare deres egne foretrukne alternativ: EU-medlemskap.
Heming Olaussen
Leder, Nei til EU