Personvern
Aslak Bonde signerer en meget interessant og aktuell artikkel om personvern i forskning og samfunnsliv i Morgenbladet for 9. mai. I denne slipper han også stortingsrepresentant Jan Bøhler til med synspunkter på helseregistrene våre. Bruken av dem skal visstnok være hemmet på grunn av for meget personvern!
Bøhler vil, som politiker, ha tilgjengelig fakta og kompetente vurderinger som setter ham i stand til å innta kloke standpunkter og fremme eller støtte gode forslag basert på innsikt og forståelse. For å få dette til, trenger man fakta. Selv om representanten Bøhler ikke unntaksfritt tufter sine meninger på viten, er selvsagt resonnementet gyldig: Vi trenger kunnskaper; vi trenger statistikk. Og den finnes i store, strie strømmer.
Når Bøhler beklager seg over at han ikke har funnet norske hjerteinfarkt i OECDs dødsårsakstatistikk fra medlemslandene betyr det ikke at slik viten ikke finnes: Statistisk sentralbyrå har dem, og Stortingets utmerkede bibliotek eller hans eget gruppesekretariat vil meget raskt ved hjelp av telefon finne ut av det for ham. Det hender at de nasjonale oppgavene ikke blir ferdige til ny deadline. Men trykt infarktstatistikk for Norge foreligger i OECD fra 1986 til 2005. Dette burde være rikelig grunnlag for representanten Bøhler til å kunne mene noe vettugt om hvorvidt «vi har et godt eller dårlig tilbud til dem med hjerteinfarkt».
Personvernlovgivningen og Datatilsynets praksis har i de bortimot 30 årene de har virket, aldri vært til hinder for at aggregerte data om samfunnsfenomener gjøres tilgjengelige. For forskere, for planleggere, for politikere og for media. Det er når det gjelder de individtilknyttede personopplysninger samfunnet har villet stille opp regler og begrensninger. (Bøhler omtaler de av sine kolleger i Stortinget som opplever personvernet som forpliktende som «maskinknusere».)
Det finnes dem i og utenfor helsebyråkratiet som mener at samfunnet med lov i hånd skal vriste fra pasientene personopplysninger de ønsker å holde for seg selv. Dette oppfattes som demokratisk fremtidsmusikk av noen. Andre oppfatter det som en skrekkvisjon.
Georg Apenes
Direktør, Datatilsynet