Debatt

Ma­gis­ke Ma­la­wi?

Heksekunst

Den bistandsdominerte Afrika-diskurs i Norge, støttet av en bistandsfinansiert informasjonsstrøm, opprettholder et bilde av afrikanere som eksotiske, irrasjonelle og litt primitive. Det passer godt for en bistandsindustri som aktivt viderefører misjonens idealer om å forandre afrikaneres «indre» rasjonalitet, kanskje på bekostning av å forandre eksterne rammevilkår for utvikling. Ettersom ingen andre aktører i norsk Afrika-diskurs har interesser i å motvirke et slikt bilde, blir det stående. Men at Morgenbladet, som burde kjenne orientalistens vesen og fallgruver, ikke er våken nok til å innta en annen posisjon i Afrika-diskursen, er nedstemmende.

Jeg tenker på artikkelen om «magiske» geiter og kuer i Malawi. Malawi er en av Norges mest profilerte bistandsmottagere, og derfor utsatt for bistandsindustriens eksotisering og elendiggjøring. Desto kjedeligere at en dansk frilansjournalist, som ikke skriver om bistand, kjører akkurat det samme sporet. Morgenbladet og norsk offentlighet mistet en sjelden mulighet til å presentere et annet perspektiv på Malawi.

Siden alle virkeligheter kan presenteres på mange forskjellige måter, er det vanskelig å si at et bestemt bilde av Malawi er «feil». Artikkelen har riktignok en del feil, upresisheter og tilfeldig presentasjon av religiøst dagligliv. La oss nøye oss med å påpeke feil i tittelen og første setning. Malawi er ikke «sultrammet», selv om landet har hatt et par tilfeller med generell avlingssvikt det siste tiåret. Landet har for tiden en imponerende økonomisk vekst, mye fordi myndighetene har trosset internasjonale råd og subsidiert landbruket. Og kuer gjør ikke gatene utrygge, i alle fall ikke i Karonga, der det nesten ikke er trafikk. Det er i det hele tatt ikke særlig oppsiktsvekkende at noen hundre herreløse kuer går fritt og uslaktet, i alle fall er det ikke verdt et tosiders oppslag i en norsk avis.

Viktigere enn faktafeil er det at artikkelen bare viser én måte å presentere virkeligheten på, som styrker bildet av en spesiell «afrikansk» irrasjonalitet. Årsaken til at folk ikke slakter kuene til en avdød eier i Karonga selv om de har vært sultne, sies å være magi. Jeg kjenner ikke den spesielle saken, men jeg antar at en like viktig forklaring kan være eiendomsrett. I det stabile, relativt homogene nord-Malawi er det få som ville forsynt seg av andres eiendom, og å stjele mat er regnet som særlig ufint. Eiendomsrett kan være gyldig etter eierens død, særlig dersom det ikke er avklart hvem som arver.

Det kommer også til uttrykk gjennom at forfedrenes ånder har stor autoritet i spørsmål om eiendomsrett. Men at religiøse forestillinger tas i bruk, betyr ikke nødvendigvis at folk ukritisk lar seg styre av dem. Malawiere viser generelt stor grad av pragmatikk og tilpasningsdyktighet i forhold til religiøsitet og magi. Artikkelen viser jo selv et eksempel lenger sør i landet, der noen «magiske» geiter ble slaktet gjennom en enkel motseremoni. Det ville man gjort også med kuene i nord, om det ble sett som nødvendig. Religiøse forestillinger er i stadig forandring i sørlige Afrika, og kan sees som symbolske uttrykk for ganske gjennomtenkte, «moderne» jordiske interesser (f.eks. eiendomsrett), ikke som ukritisk underkastelse under primitiv religion. Den største forskjellen på malawiere og nordmenn i så måte er nok at de synes religiøst språk er OK i håndtering av dagliglivets problemer, mens vi forsøker å unngå slikt.

Men det er klart at om sakens kjerne egentlig er at malawiere har respekt for eiendomsrett, og ikke er så sultne at de ser det nødvendig å bryte med dette prinsippet, ville ikke artikkelen blitt like god.

Øyvind Eggen

Stipendiat, Nupi

Mer fra Debatt