Annonse
04:00 - 04. januar 2008

Skur­ke­ne i sko­le­po­li­tik­ken?

Annonse

Skole

I Morgenbladet 21. desember ber Alfred Oftedal Telhaug leseren ikke bare gi politikerne skylden for skolens bedrøvelige liv og utvikling. Han mener vektleggingen på det konstruktivistiske kunnskapssynet må ta sin del av æren. Han peker blant annet på elevenes begredelige resultater på de internasjonale testene.

Sett fra utøversiden – vi som skal iverksette planene – mener jeg skurkene var presentert ganske godt, med bilde og det hele. I løpet av de siste 32 årene har skoleverket gjennomgått tre store reformer, i 1974, 1987, 1997 og så i 2006. Altså i stadig hurtigere tempo. Politikerne ser ikke ut til å ha forståelse for at omfattende skolereformer tar tid å implementere og få til å fungere etter forutsetningene.

Ikke før lærerne er blitt fortrolig med nye krav, arbeidsformer og pedagogiske ideer, får man vite at, nei, egentlig var ikke det dere har holdt på med de siste årene slik vi politikere egentlig hadde ment. Nå skal dere gjøre det på en ny og annen måte. Alt man hadde utviklet og lagt til rette for skulle forkastes. Når man omsider så smått hadde begynt å bli trygge på de undervisningsformene planen forutsatte, ja, så måtte man ta fatt på nytt.

Den store ideen om lokale læreplaner som ble introdusert i planen i 1987. Lærestoffet ble presentert i 3-årsbolker og lærerne skulle så tilrettelegge dette etter lokale forhold. Allerede i 1997 var dette forlatt og ute. Men introdusert på nytt igjen i 2006. Lokale læreplaner, hver skole sin plan. – Holder politikerne oss lærere for narr? Sett fra utøversiden inngir ikke slik vingling særlig troverdighet hos dem som står bak reformene. Det kan – jeg sier kan – se ut som om politikerne har hatt hastverk med å presentere nye læreplaner, slik at man på en måte har sikret seg en plass i skolehistorien. Reformkåtheten de siste 30 årene må ta mye av begredelighetene Telhaug beskriver.

Jeg må i denne sammenhengen – som så mange andre – vise til Finland. De har også gjort sine forandringer i læreplanene sine. Men, og det er viktigere, de har gjort justeringer. Mye av innholdet i læreplanene er forutsigbart over lang tid. Her på berget river vi ned hele kjøkkeninnredningen og bygger opp på nytt når vi mener maten ikke smaker.

At det konstruktivistiske læringssynet som fikk en relativ dominerende plass i 1997-planen har sin del av skylden for at vi presterer så dårlig på de internasjonale testene kan så være. Kanskje er det fordi disse prøvene ikke tester elevene i begrepsforståelse, problemløsing og kreativitet, men mer konsentrerer seg om instrumentelle ferdigheter. Vil vi tilbake til terping på divisjonsalgoritmer til langt opp i ungdomsskolen? Hva vinner vi med det? Skal ingeniørene legge fra seg datamaskinen og vende tilbake til regnestaven?

En ungdomsskoleelev fikk en gang følgende regneoppgave: «I et veikryss sto en skilt med disse opplysningene: Bergen 120 – Granvin 12. Hvor langt er det mellom Bergen og Granvin på denne veien?» Eleven svarte 1440 km. Flink å regne, jo da, men hinsides galt. Er det ikke bedre å lære elevene problemløsning enn å gjøre hele årskullet i stand til med papir og blyant å kunne dele på 7,5? Kanskje de norske elevene hadde gjort det bedre om prøvene hadde hatt en litt annen vinkling?

Hvis man i tillegg gjenreiser lærernes status, utdanner dem bedre og gir dem litt av den tapte autoriteten tilbake, kan vi kanskje langsomt gjenreise skolen. Dersom lærerne får virkemidler til å skape såpass ro at det er mulighet til å kommunisere kunnskap, om læreplanhysteriet legges på hyllen i overskuelig fremtid og at vi fortsatt betrakter det konstruktivistiske læringssynet som overlegent det instrumentelle, kan det være håp. La skurkene få sin straff.

Per Ødegaard

Lærer

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Debatt