Skole
Forskningen bekrefter lærernes rapporterer om disiplinproblemer i skolen. Mange setter disiplinproblemene i sammenheng med de svake resultater norske elever oppnår sammenlignet med elever i andre land. I utgangspunktet er det altså ikke urimelig å ha en hypotese om at mer disiplin vil bidra til bedre skoleresultater. Det er imidlertid ikke uten betydning hva slags disiplin man tenker på når man krever mer disiplin.
Vi kan snakke om disiplin av to slag, indre og ytre. En ytre disiplin basert på et system av straff og belønning har vært prøvd i tidligere tiders skole, uten at det alltid bidro positivt til elevenes utvikling. Underkastelse og blind lydighet overfor autoriteter er ikke det de fleste av oss ønsker. Det vil dessuten være å bryte med opplæringsloven. Ytre disiplin må være legitim, og for å være legitim må den fungere rettferdig og kunne begrunnes.
Går vi til ordets opprinnelse, det latinske «disciplina», ser vi at det knytter an til læring og oppdragelse. Oppdragelse innebærer at voksne formidler verdier til de unge. Nøkkelord i oppdragelse er respekt og anerkjennelse. Den som skal oppdras, må respekteres og anerkjennes som menneske med en egen verdi. Det betyr imidlertid ikke at man nødvendigvis må akseptere eller tolerere den andres oppfatninger og oppførsel. Respekt og anerkjennelse fordrer gjensidighet.
Skolen er en arena der unge mennesker med forskjellige interesser og ulike forutsetninger skal fungere i et fellesskap. For at et slikt fellesskap skal fungere, vil det til tider være nødvendig med ytre disiplin i form av regler og føringer for blant annet oppførsel. Det kan bidra til å fremme trivsel og trygghet.
Den andre formen for disiplin er evne til selvdisiplin og er en indre, selvpålagt disiplin. Selvdisiplin bidrar til konsentrasjon og utholdenhet. Nyere psykologisk læringsforskning viser at evnen til å utøve selvdisiplin har stor betydning, og kan være avgjørende for utdanningsutbytte. Forskningen antyder at når elever fremstår som underytere i skolen, er hovedforklaringen en lite utviklet evne til å utøve selvdisiplin. Man mener at når jenter oppnår bedre karakterer enn gutter gjennom hele utdanningsløpet, så er en del av forklaringen at de er flinkere til å disiplinere seg selv.
Selvdisiplin kan gjøre ytre disiplin mindre påkrevet. Den er ikke medfødt hos mennesket, selv om personlige egenskaper kan ha betydning. Evne til selvdisiplin er imidlertid noe som kan oppøves og utvikles. Det er også en sammenheng mellom indre og ytre disiplin på den måten at der selvdisiplinen er svak, må presset fra den ytre disiplinen forsterkes for å oppnå nødvendig arbeidsro. Samtidig er det viktig å ha i minne at selv om ytre disiplin kan redusere uro og uønsket adferd, så gjør ikke det noe med årsakene til at man har uro og uønsket adferd. Mer ytre disiplin kan være et kortsiktig svar på problemer som har sine årsaker både i og utenfor skolen.
Andrew Kristiansen
Høgskolen i Tromsø