Annonse
04:00 - 20. april 2007

Viktig journalistikk, vanskelig dilemma

Faksimile: Morgenbladet 13. april 2007
Annonse

Tigging

Dagsavisen gjennomførte for et år siden en reportasjeserie om organisert tigging fra rumenere etter at tiggerforbudet ble opphevet. I en kommentar i Morgenbladet 13. april om at nøden er globalisert, bruker journalist Simen Sætre serien til å anklage Dagsavisen for å fremme nasjonalistisk hets av sigøynere/rom. Dette er alvorlige anklager som må tas på alvor, men jeg forstår ikke hvordan det er dekning for dem.

Ifølge Sætre er dette uorganiserte familier som kommer til Norge for å skaffe penger til barnas skolegang, og ifølge ham selv er alternativet å sponse heroinforbruket til norske narkomane. Dette står i kontrast til de tiggerne som Dagsavisen fulgte over en periode. Reportasjene viste at en gruppe var organisert, at pengene ble samlet inn av personer som selv ikke tigget, at tiggerne hadde en bakmann som organiserte oppholdet, og at de bodde under uverdige forhold hos en av Oslos omstridte hospitsentreprenører – som allerede hadde fått husleia dekket av flere sosialkontor. Vår sak var godt dokumentert, men var ingen kvantitativ undersøkelse. Men beskrivelsene av organisering og bakmenn finnes også i rapporten fra Kirkens Bymisjon, som Sætre omtaler.

Artikkelserien bidro til at Stortinget vedtok et lovforslag som rammer tiggerbakmenn, Oslo kommune svartelistet hospitseieren for å få støtte fra sosialkontor til husleie, og nye politivedtekter rammer personer som får andre til å tigge. Den ga også en romfamilie et bedre bosted, og en tolv år gammel gutt som var forlatt av foreldrene for å tigge kom i kontakt med barnevernet.

For meg er dette viktig journalistikk i en periode hvor mange var veldig opptatt av de nye tiggergruppene i Oslo. Men ifølge Sætre har artiklene “bidratt til å bygge opp myten om en ‘sigøynermafia’ av kriminelle, løgnaktige gjenger som truer sikkerheten til Oslos borgere”. Ingen av disse karakteristikkene blir brukt i disse artiklene så vidt jeg kan se. Det er vanskelig å forstå hvorfor Sætre finner på en slik konklusjon for å stemple Dagsavisen. Han anklager avisen for ikke å la de aktuelle personene komme til orde. Dette brukte vi mye ressurser på å få til, og i en viss grad benyttet de seg også av det i en reportasje over to sider. Vi skulle gjerne formidlet deres versjon enda mer, men det ønsket de ikke. Men de to som organiserte oppholdet i Norge stilte opp i et intervju.

Selv om jeg ikke kan se at Sætre har dekning for sine mest kritiske anklager, så tar kommentaren for seg et viktig mediedilemma: Kritisk journalistikk mot utsatte grupper. Det er vanskelig å avdekke relevant informasjon som samtidig rammer en utsatt gruppe. Å få en god balanse i denne saken var ikke lett, selv om vi også lot være å lage flere reportasjer av hensyn til den utsatte gruppen. Ikke minst for å beskytte de barna som var med. Det var også noen litt tunge tabloide anslag i språkbruken i enkelte av artiklene, som Sætre trekker fram. Fordi den historiske behandlingen av denne folkegruppen kan rangeres på en skala som går fra skammelig til folkemord, bør man ha en nøkternhet i språkbruken i omtalen.

Selv om det ikke berører omtalen av Dagsavisen, så er det to hovedpoeng i Sætres kommentar jeg stusser over. En av påstandene til Sætre er at rumenerne tigger for å skaffe penger til barnas skolegang. Påstanden er basert på at enkelte tiggere har sagt til Kirkens Bymisjon at pengene skal gi barna en like god skolegang som de andre barna i hjemlandet. Dette er sikkert riktig, men det er ikke sikkert det er representativt. Flere av dem vi skrev om hadde med seg barna, som i ett tilfelle også ble brukt aktivt i tiggingen. Motvilje mot å gi barna ordinær skolegang har da også vært en av utfordringene for samfunnet i forhold til rom-familier i Norge og andre land.

Jeg er også overrasket over at Sætre mener valget i dette tilfellet står mellom å sponse skolegang i Romania eller en dose heroin til en norsk junkie. Den sentrale skillelinjen i denne sosialpolitiske debatten går i mine øyne heller på om man vil gi penger til tiggere uansett nasjonalitet, eller om man skal velge å vise sin omsorg på andre måter.

Geir Arne Bore

Nyhetsredaktør, Dagsavisen

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Debatt